Svalbard Globale Frøhvelv

26. februar åpnet statsminister Jens Stoltenberg verdens viktigste bank; Svalbard globale frøhvelv. Frøbanken skal være et sikkerhetsnett for verdens biologiske mangfold.

Svalbard globale frøhvelv er verdens største globale samling av matfrø. Lageret er plassert en kilometer fra Longyearbyen flyplass, og skal fungere som en sentralbank for verdens frø.

Anlegget består av tre separate fjellhaller, som hver har plass til 1,5 millioner frøprøver, og er sprengt inn i fjellet ved veien til Gruve 3 og Svalsatt.
Anlegget skal ha en tilnærmet uendelig levetid og vil holde en konstant innvendig temperatur på minus 18 grader celsius.

Frøhvelvet skal driftes i samarbeid mellom flere aktører. Ansvaret for Svalbard globale frøhvelv og frøboksene vil formet ligge til den norske stat ved landbruks- og matdepartementet.

- Stor betydning

- Det har vært utfordrende og inspirerende, samtidig som det har vært en stor glede å få være bidragsyter til dette prosjektet som har slik betydning for hele verdenssamfunnet, og som har vært omfattet med så enorm oppmerksomhet fra hele verden, sier Statsbyggs administrerende direktør Øivind Christoffersen.

Statsbygg har vært byggherre for det arktiske frøhvelvet på Svalbard. Anlegget er i sin helhet et fjellanlegg innsprengt i permafrosten hvor naturlig fjelltemperatur er ca. minus 5 grader celsius. Det vil holde en konstant innvendig temperatur på minus 18 grader celsius ved hjelp av eget elektrisk drevet kjøleaggregat.

Beliggenheten tar høyde for alle kjente scenarioer for heving av havoverflaten grunnet globale klimaendringer. Likeså er anlegget plassert så dypt inne i fjellet og nedkjøling til minus 18 grader celsius skaper ei betydelig kappe nedkjølt berg rundt anlegget. Den vil fungere som en midlertidig temperaturmessig reserveløsning i tilfelle teknisk svikt, som for eksempel bortfall av strømforsyning i en periode.

Tre fjellhaller

Det var i 2005 Statsbygg fikk i oppdrag å utarbeide et skisseprosjekt for anlegget, samt skaffe til veie en passende tomt. I mai 2006 vedtok regjeringen at frøhvelvet skulle bygges. Det har dermed vært korte tidsfrister gjennom hele prosjektperioden.

Anlegget består av portalbygget i betong, som avløses innover i fjellet av en tunnel av korrugerte stålrør, såkalte Svalbardsrør i den ytterste delen av anlegget, og tunnel i fjell i den innerste delen. Den innerste delen, selve fryselageret, er fordelt på tre like store haller på 9,5 x 27 meter, der det er den midterste som først tas i bruk. Hallene rommer lagerreoler der det skal plasseres forhåndspakkede eksemplarer av matfrø fra giverlandene. Disse skal i utgangspunktet ikke fjernes fra lageret annet enn i ekstraordinære situasjoner. Det forventes at 300 000 forskjellige typer frø skal ankomme anlegget. Gulvet inne i anlegget er utformet som en asfaltert vei.

I tilknytning til adkomsttunnelen er det lokaler for arkiverings- og annet administrativt arbeid på midlertidig basis. Disse oppvarmes til vanlig romtemperatur i betjente perioder. Totalt gulvareal på anlegget er i underkant av 1000 kvadratmeter.

Anlegget har kostet 48,5 millioner kroner.

Barlindhaug og Multiconsult

Det er konsulentfirmaet Barlindhaug Consult AS i Tromsø, med avdelingskontor i Longyearbyen og Multiconsults avdeling i Tromsø, som har stått for prosjekteringen av anlegget. Multiconsult AS har hatt ansvar for utforming av anlegget mens Barlindhaug Consults egen arkitekt Peter W. Søderman har stått for den arkitektoniske utformingen av portalbygget.

KORO (Kunst i offentlige rom) har hatt ansvaret for kunsten i bygget. Den kunstneriske utsmykkingen av inngangspartiet er laget av Dyveke Sanne. Prosjektleder for anlegget har vært Statsbyggs Magnus Bredeli Tveiten.
Leonhard Nilsen & Sønner as har bygget anlegget.

Komplisert

- Dette er de mest kompliserte betongarbeidene Leonhard Nilsen og Sønner noen sinne har utført, sier prosjektleder Kurt Johnsen i LNS. Betongen ble produsert på Trondheim Mørtelverk som tørrmørtel som ble fraktet i big bags til Longyearbyen.

LNS har utført oppdraget i to entrepriser. Første del av jobbene har bestått av å etablere forskjæring, atkomsttunnel og tre haller i permafrost det ble utført våren 2007. Del to av jobben besto av betongarbeider, tekniske installasjoner og innredninger.

- Vi har opplevd en veldig positiv innstilling fra prosjektlederen i Statsbygg og det samme fra en innleid prosjektleder som bodde fast på Svalbard. Uten den positive innstillingen til de to personene hadde denne jobben vært umulig, sier Johnsen.

Å bygge fjellhaller i permafrost er en litt annen prosedyre enn å bygge fjellhaller under normale forhold. Fjellets beskaffenhet med minusgrader hele tiden fører til utfordringer. For eksempel at vannet som skal kjøle ned boreutstyret fryser. Her gjaldt det å være kreativ, men hvordan LNS løste problemet vil ikke Kurt Johnsen ute med.

- Alt arbeidet måtte også gjøres på en sesong. Det var vel egentlig ikke så mange som hadde tro på at det var mulig, bortsett fra prosjektlederen i Statsbygg, Magnus Bredeli Tvedten, sier Johnsen. Ingen av LNS´ arbeidere som jobbet på dette anlegget hadde ferie i 2007.

- Alle var innstilt på å ofre fritid og ferier så lenge arbeidet holdt på og arbeidet gikk mer eller mindre døgnet rundt. Vi klarte å knytte til oss underentreprenører med samme innstilling som oss om at dette skal gå, og derfor gikk det bra, mener Johnsen.

Bygging i arktiske strøk.

Bygging på Svalbard med permafrosten gjør at man har motsatte utfordringer i forhold til bygging på fastlandet. På Svalbard er frossen grunn det normale og stabile, mens grunnen ofte blir ustabil når temperaturen kommer over 0. Derfor må man ofte beskytte mot den varme sommeren som tiner den øverste delen av jorda og gjør massene ustabil. Ved anleggsarbeid på Svalbard er det viktig å utnytte de spesielle forholdene at grunnen er mest stabil når den er frossen.

- Ved påhugget for atkomsttunnelen til frøhvelvet er det ca. 12 m morene over berg. I Norge vil dette gitt ei betydelig forskjæring frem til tunnel inn til anlegget. Når forskjæring ble tatt mens massene var frosset kunne skjæringene gjøres vertikale både i løsmassene og det svake fjellet under. Det ville imidlertid bli både vanskelig og kostbart å få ei så høy skjæring stabil over lang tid. En åpen skjæring ville også samle mye snø om vinteren og hindre atkomst. Straks etter at forskjæringen var gravd ut ble det derfor lagt inn et stålrør og tilbakefylt for å sikre atkomsten inn til anlegget. Ved denne løsningen fikk vi også tilfredsstilt kravet om at det skulle skje minst mulig skade av terrenget rundt, sier Sverre Barlindhaug i Multiconsult.

Han sier de ikke helt kjente fjellets beskaffenhet så Statsbygg var åpne for å gjøre tilpasninger både på grunn av økonomien og for å komme frem til den mest effektive løsningen. Det førte blant annet til at det som i utgangspunktet var en lang, brei hall ble to korte breie haller. Da bergforholdene i anleggstiden viste seg å være løsere enn ønskelig, måtte hallene gjøres smalere og lengre. Dette førte til at det ble mindre utsprengt volum per hall. Til sammen ble det reduserte volumet tilvarende en hall. Det "sparte volumet" ble investert i en ekstra hall. Frøhvelvet har derfor nå 3 haller med 50 prosent større lagringsvolum enn først planlagt.

20 år

Verdens forskere innen arbeidet med å bevare genetisk mangfold kastet øyne på Svalbard allerede for 20 år siden. Den gangen ble planen stanset pga manglende finansiering og manglende internasjonale ramme og regler for utveksling av frø mellom land. I 2004 begynt man å se på planen på ny. Nå ligger frøene trygt bevart på Svalbard, og en del av verdensarven skulle dermed være godt sikret.

Foto: Statsbygg/Jaro Hollan og Jarle Oksfjellelv LNS AS

Tekst: Arve Brekkhus og Anne-Beth Jensen