Halsnøysambandet

Lørdag 8. mars åpnet Rv544 Halsnøysambandet og dermed er det tredje store samferdselsprosjektet i regionen fullført.

De to andre prosjektene er Trekantsambandet og Folgefonntunnelen.

Lokal og regional betydning
Sammen bedrer disse tre prosjektene samferdselen i Sunnhordland og Kvinnherad kraftig. Halsnøysambandet består av en 4,1 kilometer undersjøisk tunnel og tilførselsveier og gir de 2.300 beboerne på Halsnøy fast veiforbindelse med resten av Kvinnherad kommune. Reisetiden fra Halsnøy til tettstedet Husnes reduseres fra 40-50 minutter, inkludert fergeoverfart, til 10-15 minutter. Sambandet vestover til Stord og Trekantsambandet (og dermed Kyststamveien) blir også enklere og raskere for beboere og næringsliv i kommunen. Forventet ÅDT er 1.500 kjøretøy 20 år frem i tid.

Fergesambandet Skjersholmane - Ranavik - Sunde er nå omgjort til et samband mellom Skjersholmane og Ranavik, noe som betyr raskere avvikling.

272.000 kubikkmeter
Det er Statens vegvesens prosjekteringsavdeling som har planlagt tunnelen, og Veidekke som har drevet den i en hovedentreprise. Anleggsstart var 2. mai i 2005. Gjennomslaget kom 24. august 2007. Totalt er det tatt ut 272.100 kubikkmeter faste masser fra tunnelen. De er plassert på ulike deponier på begge sider av tunnelen.

Tunnelen under Halsnøysundet er 4.120 meter lang. Den har T8,5 profil og er dimensjonert for en fart på 80 kilometer i timen. Det er siktutvidelse i kurvene. Dypeste punkt er på 135,5 meter under havoverflaten. Minste overdekning er på 50 meter. Maksimal stigning i tunnelen er på åtte prosent. Så å si hele tunnelen er brannsikret med sprøytebetong. Det er brukt PE-skum til vann- og frostsikring.

Glimmerskifer
Prosjektleder Svein K. Hansen i Veidekke forteller at tunnelen ble drevet med tradisjonelle borerigger. - Utkjøring av masser fra stuff til deponier skjedde primært med semidumpere, men også noe med lastebiler. Da aktiviteten var på topp hadde vi drøyt 60 personer i arbeid på Halsnøysambandet.

Hansen sier at den største utfordringen var noen store soner med glimmerskifer som var uventet tunge å drive i. - Vi hadde også en del større og mindre sleppesoner som var tunge å komme igjennom og som krevde ekstra sikring blant annet i form av betongbuer.

Det er brukt 8.420 kubikkmeter sprøytebetong, 450 tonn injeksjonsmasse og 14.735 bolter til sikring av fjellet. Vann- og frostsikring med PE-skum dekker et areal på cirka 67.000 kvadratmeter.

Tilførselsveiene på hver side av tunnelen er på til sammen 2,3 kilometer. Tilførselsveien på fastlandssiden går fra Sunde. På Halsnøy går veien fra
Tofte. I forbindelse med disse er det sprengt bort 59.115 kubikkmeter og fylt i 83.017 kubikkmeter. Det er satt opp 1.427 meter med rekkverk.

427 millioner kroner
Halsnøysambandet har kostet totalt 427 millioner 2008-kroner. Finansieringen skjer med 33 prosent statlige midler, 10 prosent kommunale tilskudd og 57 prosent bompenger. Bompenge-selskapet heter Fastlandssamband Halsnøy AS. Passering med personbil koster 100 kroner. Større kjøretøy må betale 250 kroner. Innkreving skjer via AutoPASS eller med tilsendt regning.

Om natten er det ikke lys på i tunnelen, men i det sensorer registrerer et kjøretøy, blir lyset slått på. Det er montert utstyr som måler eksosmengden i tunnelen. Ved høye verdier økes hastigheten på viftene.

Tekst og foto: Ole Harald Dale