Vannskadene bekymrer mindre

Etter toppåret 1996 med over 80 000 vannskader, har utviklingen vist en avtagende kurve som blant annet skyldes milde vintre. Nå viser imidlertid en prognose for fjoråret om lag 65 000 vannskader som representerer en oppgang på 3000 fra året før.

Dette fremgår av årsrapporten til Vannskadekontoret som er et senter for vannskadeforebyggende aktiviteter som informasjon og kursvirksomhet med sekretariat hos Sintef Byggforsk i Oslo. Kontoret er finansiert av forsikringsnæringen og VVS-bransjen samt bygningsmyndighetene gjennom Statens bygningstekniske etat (BE).

Forsikringsbransjens prognoser for kostnadene for vannskadene viser imidlertid også en
økning på over 400 millioner kroner til 2,47 milliarder kroner.

Siden det har vært en kraftig prisstigning i boligsektoren de seneste årene, har Vannskadekontoret som alternaiv til justering for konsumprisindeksen valgt også å justere kostnadsutviklingen i forhold til Guy Carpenters indeks (GC). Denne øker vesentlig raskere enn konsumprisindeksen og antas å gi et riktigere bilde på økningen av erstatningsnivået over tid. Denne indeksen viser at vannskadekostnadene har doblet seg siden 1980-tallet.

– En dobling av kostnadene til vannskader høres dramatisk ut. Men med tanke på hvor mange installasjoner vi har i dag sammenlignet med for 25 år siden, er ikke økningen urovekkende, kommenterer sivilingeniør Lars-Erik Fiskum som har vært ansvarlig leder av Vannskadekontoret siden 1998.

– Vi har i dag vesentlig flere boliger med utslitte installasjoner samt at antall våtrom, vanninstallasjoner og antall meter med vannrør har økt betydelig, forklarer han.

Gjennomsnittskostnaden per vannskade økte fra kr. 32 650 i 2006 til kr. 37 815 i 2007.

– Økningen skyldes trolig en kombinasjon av strengere praktisering av regelverket fra forsikringsselskapene samt økte håndverkerkostnader, kommenterer Fiskum.