Ingen tjener på en streik

Lønnsoppgjøret er i full gang. Den store "gordiske" knuten denne gang er AFP-ordningen. Dette er en særdeles vanskelig sak som opplagt har satt mange følelser i sving. Problemet er at dette er veldig komplekst. Få om noen kan si eksakt hvordan ordningen vil slå ut i fremtiden for hver og en som får ta del i den. Nå er det hemmelige drøftelser på gang. Håpet er at fornuften lager et godt kompromiss.

 

Det Norge trenger aller minst nå, er en storstreik. De mange problemene i finansverden ute begynner nå å slå innover Norge også. Så langt har vi klart oss overraskende bra - og håpet er at nedturen ikke skal bli så bratt som mange andre land har opplevd.

Finanspolitikk er ingen enkel vitenskap. Når pessimismen tar over for optimismen, kan det fort gå galt. Mye er basert på tillit.
Dette bør partene i arbeidslivet - og Regjeringen - være veldig bevisst på.

Mange bedrifter har i 2007 hatt et meget godt år. Vi tror det kan være lurt å dele ut en del av det store overskuddet til de som er ansatt i bedriften som bonuser og på gode arbeidsvilkår ellers. Ved å bruke bonussystemet aktivt kan alle som har bidratt til resultatet få "sin" rettmessige del. Det kan være en bedre ordning enn å gi store lønnstillegg i et oppgjør. Det betyr at alle faste utgifter blir skrudd opp. Får bedriften da et dårlig år, vil også de ansatte tape på det.

Det store dilemaet med AFP-ordningen er at 800 000 arbeidstakere som ikke er organisert faller utenom. Skal staten gå inn med milliarder i ordningen, er det selvsagt noen som berettiget kan spørre om rettferdighet. Det er vel ikke slik at AFP skal være en gulrot for å få folk til å melde seg inn i en fagforening.
Misforstå ikke. Vi har mye sans for at folk og bedrifter er organisert , men vi må også respektere retten til dem som velger annerledes.