* Lønnsforhandlingene starter i privat sektor. Resultatet legger føringer for oppgjørene i offentlig sektor.
* Avtalefestet pensjon (AFP) er hovedtema i årets lønnsoppgjør, men også lønn står sentralt.
* LO har valgt samordnet oppgjør i år. Det er fordi LO ønsker å stå sterkest mulig i kampen om AFP ved at hele fagbevegelsen står bak kravene.
* I et samordnet oppgjør gjennomføres det én felles forhandling
som omfatter alle overenskomstene mellom LO - NHO. Tidligere har dette skjedd i 1990, 1992 og 2000.
* Det gjøres forbundsvise tilpasninger av oppgjøret. Deretter går forhandlingsresultatet til felles uravstemning hos alle medlemmene.
* LO har rundt 200.000 medlemmer fordelt på 131 avtaleområder med NHO, men oppgjøret omfatter i praksis mange flere.
* Sekretariatet til regjeringens AFP-utvalg vil trolig trekkes inn for å kvalitetssikre partenes eventuelle AFP-løsning.
Knut Bodding som leder LOs forhandlingsavdeling, har selv varslet at det trolig blir brudd i forhandlingene mellom LO og NHO torsdag eller fredag denne uken. Partene har forhandlet i en uke, men vil ikke offisielt bekrefte at det blir brudd torsdag. Kilder i både LO og NHO sier imidlertid til Dagsavisen at alt tyder på brudd torsdag.
- Nå forhandles det, så får vi vente og se, sier LOs informasjonssjef Jenny Ann Hammerø til NTB.
Blir det brudd torsdag eller fredag, vil selve meklingen ikke starte opp før tirsdag etter påske, opplyser riksmeklingsmann Svein Longva til NTB.
AFP
Den store utfordringen i årets lønnsoppgjør er hvordan framtidens tidligpensjonsordning AFP skal bli. Mye tyder på at de tre partene, LO, NHO og regjeringen kan bli enige om en todelt løsning på AFP. En slik løsning innebærer at en som vil gå av med folketrygd og AFP fra 62 år, i fremtiden må velge: enten en høy AFP uten rett til å jobbe ved siden av, eller en lavere AFP med full rett til å arbeide.
Lavtlønte
Mange lavtlønte LO-medlemmer er derimot ikke så opptatt av AFP-saken. For dem er ikke AFP et alternativ fordi de rett og slett tjener for lite. Dagens AFP sikrer en pensjonsutbetaling tilsvarende rundt 60 prosent av tidligere lønn. For dem som skal motta 60 prosent av en årslønn på 230.000 kroner, vil det holde hardt å få nok penger til lån, leie, mat, klær og strøm.
Arbeidsmandsforbundet frykter at lavlønnstillegget som kreves i årets forhandlinger, ikke er nok til å hindre at de lavtlønte sakker ytterligere akterut i lønnskampen.