Utfordrende tomt ga ukonvensjonelle løsninger i eksklusivt bygg.

Mellom Sogn videregående skole på den ene og Essostasjonen på den andre siden, ligger den nye Sogn Arena strategisk plassert på nordsiden av Ring 3 i Oslo. I ytterkanten av de tre ringene rundt byen, riktignok, men allikevel svært sentralt, med atkomst via avkjøringssystemet ved Rikshospitalet. Noen få minutter med bil til sentrum, eller tilsvarende ut på E6 eller E18, i tillegg til lett tilgjengelig offentlig kommunikasjon.
For byggherre Bertel O. Steen Eiendom var det viktig å lokalisere Autostern, en av landets ledende Mercedesforhandlere, inn på denne tomta. Autostern flytter noen hundre meter fra Sognsveien ved Ullevål Stadion og får nå anledning til å profilere seg overfor de ca 70.000 som passerer Sogn Arena hver dag. Som vi har sett det fra noen av bilgigantens øvrige bygg i Europa; det er ingen ulempe at bygningsmassen er med på å befeste Mercedes` posisjon hva kvalitet, eksklusivitet og ikke minst status angår.

En illusjon
Tomtas særegne, buede bananform krever det ypperste av kreativitet for å få til en effektiv utnyttelse, uten å måtte gå på akkord med det estetiske. Den lukkede arkitektkonkurransen ble vunnet av Kristin Jarmund Arkitekter, som valgte å la assosiasjoner til fart være med på utformingen av bygget. Ved første gangs øyekast når man kommer vestfra, kan man i et kort glimt forledes til å leve i den villfarelse at bygget har en sirkelform. Men det er imidlertid kun den mest buede delen av bygget som eksponeres. Sogn Arena er og blir en bumerang i formen.

Sprang hit og dit, ut og inn
Det 24.600 kvm store bygget, med to etasjer under og seks etasjer over bakken, er et virkelig landemerke. Det skyldes ikke bare bueformen, men også de forskjellige lagene i etasjene i den ytre buen. Dette skapes av utkraginger og tilbaketrukne plan. I tillegg er fasadene utstyrt med innhakk, oppsprukne flater inn i bygget. – Etasjene springer hit og dit. Den indre buen består av to radier, den ytre har over tjue, sier arkitekt og prosjektansvarlig Leif Houck hos Kristin Jarmund Arkitekter.
Siden Bertel O. Steen Eiendom ikke ønsket utenpåliggende solavskjerming, måtte de første planene om et rent glassbygg skrinlegges. Mye av fasaden vender mot sør, solavskjermingen måtte derfor tas i glasset. Glassarealet er redusert for å kunne senke temperaturen. Foruten de store glassfeltene, er det også flere felter med sort glass, som er belagt med isolasjon på innsiden. Glassverdien har derved gått ned og isolasjonsverdien opp, men inntrykket av et glassbygg består.

Brutt fasade
Selv om Autostern er en viktig leietaker, så vil de allikevel bare legge beslag på en del av det totale arealet. Flere andre leietakere er på plass og vil kunne eksponere seg ut mot byen og kommunikasjonslinjene. Autostern har fått verksteder i underetasjen og salgskontorer i første og andre etasje. Bueformen ut mot Ring 3 er brutt ved at det er laget en åpning i fasaden som slipper inn lys, og som samtidig tydeliggjør kontordelen i bygget ut mot Autosterns arealer. Åpningen var opprinnelig ikke planlagt. For å kompensere for de kvadratmeterne som gikk bort, ble bygget gjort noe bredere. Innkjørselen til bygget og parkeringsarealene skjer via Klaus Torgårds vei. Å innta bygget herfra, på innsiden i buen, gir en borggård-følelse i møtet med byggets indre løsninger og detaljer.

Bubbledeck
– En forutsetning for dette bygget var Bubbledeck, som gjorde at vi kunne jobbe fritt i forhold til utkraging. Hulldekker ble vurdert, men vi har sett i etterkant at vi da måtte slite for å få dette til, og at det måtte gjøres forenklinger ut i fra flere spesialsituasjoner, sier Houck. Han nevner også leverandøren av glass som en viktig premisslevernadør. Føringene lå i så måte i bil-utstillingsområdet for Autostern, der et vilkår var store spenn og få søyler. Fleksibilitet og muligheten for å leke med former og utradisjonelle løsninger, har gitt Sogn Arena en form og dynamikk som hører til sjeldenhetene.

Søyleavstanden på Sogn er opptil 12,5 meter, og dekketykkelsen er 45 cm. En forenklet beskrivning av Bubbledeck er en type plattendekke med plastballer på oversiden. Dette leveres som halvfabrikata på byggplass før et armeringsnett sveises fast til jernene i dekket. Plastballene, med en diameter på 35, hindres derved i å flyte opp når flytbetong fylles i alle mellomrommene rundt ballene. Selv om etterbehandling, som fuging etc, ikke trengs, er det ikke mye raskere enn ordinære hulldekker. Fordelen ligger i lav egenvekt, med evnen til å bære tunge laster – over større søyleavstander.

Problemer i grunnen
Oslo kommune disponerte sist denne tomta i noen tiår som hovedstadens inntauingstomt. I tidens løp må noen hundre biler ha rustet godt fra seg her. For totalentreprenør AF Bygg Oslo var det ikke først og fremst forurensning fra denne virksomheten som skapte de problematiske grunnforholdene. Fra 1920 til 1960, den gang man hadde en lemfeldig, eller manglende, forståelse for miljøproblemer, besto området av en av Oslos byfyllinger. Det ble lagt ned mye tid og ressurser i uttransportering av denne massen. Grunnarbeidet ellers besto av både spunting, kalkstabilisering og stålkjernepeler.

Rask oppstart
En liten, men irriterende og svært tidsforsinkende kuriositet; det viste seg at naboen i sør, Essostasjonen, var feilplassert. Dens tomtegrense hadde spist seg inn på byggegrensene til det planlagte Sogn Arena. Det måtte en omregulering til, noe som kommunen brukte litt tid på. Av naturlige årsaker var Autostern ikke interessert i å fornye sin leiekontrakt i Sognsveien. Tiden begynte å bli knapp, og som et mulig håndslag fra kommunen vedr. den feilpasserte bensinstasjonen, kom den nye reguleringen raskere gjennom systemet. Fra godkjent reguleringstillatelse til oppstart gikk det i underkant av fire uker.

– Utfordringen var byggetiden og et bygg med buet aksesystem. Men også logistikken i råbyggfasen. Aldri tidligere har det vært så store bestillinger på Bubbledeck-elementer som her, og det skapte underveis enkelte leveringsproblemer, forklarer prosjektleder Øystein Hvattum hos AF Bygg Oslo.

– Vi hadde startet litt i forkant med produksjonen av Bubbledeck-elementene. Da AF Bygg Oslo var ferdig med sine utfordringer i grunnen, tok de oss raskt igjen og ønsket en forsering på leveransene. En tid var det vi som var flaskehalsen, selv om vi kjørte seksdagers uke på produksjonsfabrikken, sier daglig leder i Bubbledeck Norge, Harald Rosendal. Interessen for og henvendelsene angående Bubbledeck er stadig økende, og produksjonskapasiteten er nå doblet i forhold til tidligere. Han roser også totalentreprenøren for deres raske tillæring om monteringen.

– Sogn Arena er inntil videre Norges største bygg basert på Bubbledeck. Det blir et signalbygg og skryteprosjekt for oss også. Bygget har gitt oss en del fokus, og vi håper det tar av enda mer, avslutter Rosendal. Også AF Bygg Oslo har grunn til å være stolt av nybygget. De må tydeligvis også være svært fornøyd med de mulighetene Bubbledeck-systemet gir. På Helsfyr er AF Gruppen i ferd med å bygge et nytt hovedkontor på 38.000 kvm til seg selv, basert nettopp på Bubbledeck.

Tekst og foto: Trond Joelson