Ganddal godsterminal

Ganddal godsterminal

Ganddal godsterminal
Sted: Ganddal, Sandnes
Prosjekttype: Godsterminal
Totalkostnad eks mva: 490 mill kroner
Areal: 225 mål
Byggherre: Jernbaneverket
Hovedentreprenør: RS Prosjekt (Risa og T.Stangeland)
Rådgivere: Hovedrådgiver: Vianova - Elektro (kl, lavspent og tele): ECT - Spor, overbygning og signal: Jernbaneverket - Vei og VA: Ankonova

Underentreprenører og leverandører: Betongarbeid: Kruse Smith Stavanger - Gjerder, levering og oppsetting: Systemsikring - Natursteinsmurer: G. Borsheim Naturstein - Belegningsstein, utførelse: Lintho Steinmiljø - Støyskjerm: Mesta - Grøntanlegg: Bjørns hage og anlegg - Kanalelementer: Skjæveland Cementstøperi - Rør og kummer (<1200 mm): Østraadt Rør - Rør og kummer (>1200 mm): Ølen Betong - PVC-rør, plastrør, pumpeledninger og fiberduk: Ahlsell Norge - Lysmaster og lysmastfundament: Ørsta Stål - Asfalt: Kolo Veidekke - Ballastpukk og settesand til belegningsstein: Velde Pukk - Belegningssteinsleverandør: Østraadt Stein - Skilter: Euroskilt

Under byggingen av Ganddal godsterminal i Sandnes kjørte RS Prosjekt en million tonn jord- og leiremasser ut fra byggeplassen og kjørte inn 1,2 millioner tonn sprengstein fra et lokalt fjell.

Dette gjør byggingen av godsterminalen til et av de største masseflyttingsoppdragene i landet. Oppdraget var så stort at to av landets største maskinentreprenører, Risa AS og T Stangeland Maskin AS, utførte det i et arbeidsfellesskap.

Innen tid og budsjett
Godsterminalen har kostet 490 millioner kroner ex mva og er bygget i fem entrepriser. RS Prosjekt har utført grunn og betongarbeid i hovedentreprise, til en verdi av 260 millioner kroner ex mva. Tiltakshaver er Jernbaneverket. RS Prosjekt startet sitt arbeid i desember 2005 og fullførte det i november 2007. Prosjektleder Sverre Nergaard i RS Prosjekt forteller at godsterminalen ble levert til avtalt dato og innenfor budsjett.

Fire hoveddeler
Godsterminalen består av skiftesporområde, skifteområde, terminalområde med lastegater og spedisjonsområde. Terminalområdet er på 50 mål og har tre lastespor på 600 meter. Skiftespor og skifteområdet er på cirka 115 mål og er over en kilometer langt. Det har tre gjennomgående spor som deler seg i fem billastespor med bilramper. Det er totalt 5,8 kilometer spor og 21 sporveksler på området. Spedisjonsområdet er på 70 mål. Her foregår inn- og utskipning av varer til og fra kunder i Sør-Rogaland. Godsterminalen er på totalt 225 mål, mens tomten er på 320 mål. Det er satt av plass til en fremtidig lastegate plass til traverskran.

Senioringeniør Roar Johansen i Jernbaneverket forteller at godsterminalen vil ha stor betydning. - Ved å bygge terminalen her vil det bli redusert støy fra tog og færre lastebiler vogntog på veiene inn til og ut fra Stavanger sentrum. Dette er en trend vi ser i hele Europa. Det vil også bli mer effektiv drift her enn på den gamle terminalen. Det er mulig å ta inn godstog på 600 meters lengde. Omlasting fra og til biler skjer raskere. Terminalen har en teoretisk årlig kapasitet på mellom 300.000 og 350.000 containere.

Dynamisk dypkomprimering
Nergaard forteller at tomten er flat og på 320 mål. - Vi har kjørt ut en million tonn jord- og leiremasser og kjørt inn 1,2 millioner tonn sprengstein og pukk. Vi kjøpte faktisk et fjell for å få tak i stein. Der blir det nå landbruksjord.

For å få stabil nok grunn ble området dynamisk dypkomprimert. - På det meste er fyllingen av sprengstein ni meter tykk. Vi brukte et ni tonns lodd som ble sluppet fra fem til sju meters høyde seks ganger på punkter i et nettverk. Til å begynne med var det fire meter mellom hvert punkt, så ble det kortere avstand mellom droppunktene. Der grunnen sank ble det fylt på mer steinmasser.

På terminalområdet er det lagt ut 42.000 kvadratmeter belegningsstein. Nå pågår legging av 50.000 kvadratmeter med belegningsstein på speditørområdet. Drøyt 30 mål av godsterminalen er asfaltert.

Krevende VA-anlegg
Prosjektleder og sivilingeniør Sven Narum i Vianova Plan og Trafikk AS sier at den største utfordringen i planleggingen av godsterminalen var å få etablert VA-anlegget. - Det er store mengder overflatevann som kommer ovenfra og det må dreneres bort. Derfor har anlegget store og lange vannkanaler. Det er ikke hvert år det bygges godsterminaler her i landet, så vi hadde diskusjoner om hva som skulle være med og hvordan terminalen skulle bygges opp.

Godt samarbeid
Nergaard sier at samarbeidet mellom Risa og Stangeland gikk meget bra. - Vi forventet at det skulle gå bra og det har gått utrolig godt. Det har vært en sunn intern konkurranse. Siden dette er det første prosjektet der Risa og Stangeland har vært hovedentreprenører, har det også betydd en betydelig kompetanseøkning for de to selskapene.

Johansen sier at Jernbaneverket har vært meget godt fornøyd med RS Prosjekt. Nergaard berømmer Jernbaneverket for godt samarbeid. Han legger til at folk synes det har vært morsomt å arbeide her. - Det er ikke alltid vi har så god plass som her, det gjør arbeidet enklere.

Tekst og foto: Ole Harald Dale


Flere prosjekter