Verktøyene er basert på åpne standarder, og det dreier seg om programvare som gjør at alle faggruppene i en byggeprosess – fra start til mål, kan kommunisere uansett hva slags programvare man selv benytter. Dette kommer i tillegg til 3D-planlegging, som bl.a. muliggjør avsløring av byggefeil tidlig i planlegging. Byggefeil og misforståelser utgjør i dag årlig et samfunnsmessig tap på nærmere 4 milliarder kroner.
Prosjektet buildingSMART med sekretariat i Boligprodusentenes Forening har ansvaret for å drive fram og koordinere denne utvikingen.

I tillegg legges alle opplysninger om bygget i et digitalt arkiv, slik at senere eiere kan gå inn og hente opplysninger om en spesiell byggedel, f.eks. en dør mellom en gang og et kontor. Eiere, forsikringsselskap, brannvesen etc. kan tenkes å interessere seg for byggets ulike deler, opprinnelse etc.. Ved å identifisere hver eneste del åpnes det òg for effektiv e-handel.

IKT-verktøyet åpner dessuten for at man kan utføre en såkalt ”regelsjekk” tidlig, det vil si om bygget er i samsvar med de krav myndighetene o.a. stiller. Det er allerede utviklet standarder for sjekk av kravet til universell utforming. Dette kan vise seg å bli et effektivt hjelpemiddel i myndighetenes økte behov for å sjekke at regler følges, at antall byggefeil reduseres osv.

Det nye verktøyet er allerede under utprøving i praksis (det nye store sykehuset i Akershus, Nye A-hus, og et høyskolebygg i Tromsø/Bodø). Det fungerer så godt at store byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg nå satser på dette verktøyet. Statsbygg skal, innen 2010, kreve at alle som prosjekterer og planlegger for dem bruker verktøyet. De er allerede i gang med FoU-prosjekter. Forsvarsbygg følger på.
Blant entreprenørene er Skanska i full fart, og Statens bygningstekniske etat (kontrollorganet for staten) er svært interessert.

Egentlig dreier det seg om industrialisering av en av verdens største bransjer. Statsbyggs kollegaer i USA og Finland stiller samme krav som Statsbygg i Norge, i Singapore driver man med regelsjekking, i Danmark har man Det digitale Byggeri som er noe av det samme osv. NTNU er interessert i å ta elementer av dette inn i sitt utdannelsestilbud.

Norske firmaer som har bidratt med denne IKT-utviklingen, gjør allerede stor business utenlands – og de er prisbelønte for sin utviklingsinnsats. Man sier at dette er det største norske på fronten siden GSM.