Dansens Hus

Dansens Hus

Dansens Hus
Sted: Oslo
Kontraktssum eks mva: 56 millioner kroner
Prosjekttype: Rehab / ombygging kulturhus
BTA: 3.500 kvm
Byggherre: Vulkan Eiendom
Bruker: Dansens Hus
Totalentreprenør: AF Bygg Oslo
Arkitekt: LPO Arkitekter
Rådgivende ingeniører: RIB, RIBR: A.L. Høyer - RIE: Oslo Elprosjektering - RIV: Siv. Ing. Per Ø. Hansen - Forurensing grunn: Multiconsult

Underentreprenører og leverandører: Elektro: Siemens - Rørlegger. Mercur VVS - Betongsaging: Løvrak Betongsaging - Stålarbeid: NIM Stålbygg - Takleverandør: Ringsaker Takelementer - Riving: AF Decom - Gravearbeider: Tronslien - Maler: Malermester Buer - Snekker, tømrer: ByggAnders - Ventilasjon: Gunnar Karlsen - Ståldører: Trygve Eliassen - Ståltrapper: Midthaug Oslo – Akershus - Taktekker: Isotak - Blikkenslager: Franke Onsrud - Branntetting: Thermax - Gulvstøper: Betongmann - Mur: Mjøndalen Mur&Puss - Glass og aluminium: Hubro - Lås og beslag: TrioVing - Scenegulv: Tremiljø Prosjekt

Det våkner til liv i en gammel Vulkan, og det blir snart hett på den nyrestaurerte nasjonale scenen for dansekunst.

– Dette er det viktigste nye kulturbygget i Oslo etter Operaen, proklamerte kulturminister Giske ovenfor presse og publikum, da han presenterte årets kulturbudsjett i Dansens Hus på Vulkan. På den tidligere stålindustritomta Vulkan har AF Bygg Oslo nettopp gjennomført sin kontrakt om rehabilitering og ombygging av en eldre maskinhall fra 1943. Teglsteinsbygningen fremstår nå som et praktbygg og blir en nasjonal scene for moderne danseforestillinger og dansekunst.

Tenker langsiktig
Vulkanområdet langs Akerselva, mellom Maridalsveien og Grünerløkka, vil i løpet av 2-3 år gi byen nye arenaer for kulturnæring – og formidling. Meningen er å samle utøvende kulturliv sammen med kommersiell, kreativ industri. Vulkan Eiendom, med eierne Aspelin-Ramm Gruppen AS og Anthon B Nilsen Eiendom AS, vil etablere totalt ca 63.000 kvm på tomta, der ca. 16.000 kvm består av eksisterende bygningsmasse. Ambisjonene er store, det planlegges kulturscener, utdanningsmiljøer, kontorer, hotell og boliger. Planleggingen for rehabilitering av det gamle broverkstedet, som skal bli landets første ordentlige mathall, er i gang. – Vi hadde gjort det enkelt for oss selv om vi bare bygde boliger her, men vi ønsker å tenke langsiktig, sier adm. dir. Mads Kjellberg i Vulkan Eiendom.
AF Bygg Oslo og LPO Arkitektkontoret er faste samarbeidspartnere med Vulkan Eiendom om utbyggingen på vestsiden av Akerselva. Flere av bygningene er allerede rehabilitert og tatt i bruk av nye leietakere som passer inn i områdets profil. Fra innkjøringen i Møllerveien er Dansens Hus det første vi møter. Bygningen var en stor produksjonshall, preget av eldre tiders produksjon av stålelementer til broer.

– Det var viktig å beholde det gamle, særegne industripreget, som ga karakter i rommene. Det vil gi en enkelthet i uttrykket innvendig. Samtidig måtte den visuelle kontakten med Akerselva tas vare på og forsterkes, sier arkitekt Gry Holter hos LPO arkitekter. Det var nok å ta av i så måte, det gjelder bare å finne den kjente balansen mellom hva som er teknisk og økonomisk gjennomførbart og forsvarlig.

Vi kan vel si at Dansens Hus nå består av tre deler. Kontordelen i Strykejernet, de to dansesalene, og foajeen/vrimleområdet med publikumsinngang. Arbeidet startet med å strippe bygningen innvendig, noen innvendige skur og enkelte teglvegger ble også tatt ned. Bortsett fra bærekonstruksjon for ventilasjonsrom på taket, var det i kontordelen ikke de store bygningsmessige tiltak som måtte gjennomføres. Innvendige vegger ble revet og åpnet opp, og gulvet i resepsjonen ble senket noe. Resultatet har blitt gjennomtrivelige kontorlandskaper for inntil 20 personer. Bygningen består av tekniske rom i underetasjen, og fra en mindre kjeller er det nå gravet ut en liten trappeforbindelse fra garderoben, rett opp til scenen.

Fleksibelt amfi
Produksjonshallen er nå en stor dansesal med 350 sitteplasser, og en mindre sal for prøver og andre oppsetninger. Med tanke på å ta lydkrav mellom salene, er det mellom disse fornuftig plassert et verksted og mellomlager for sceneutstyr, greenrom og garderober. Dansekunst krever en del absolutter av et rom, som søylefrihet og med en viss høyde for rigger og lys. Den største salen har et tungt, men fleksibelt amfi, som kan settes opp som en, to, eller flere deler. Hele arealet skal brukes som dansesal, og det må selvsagt ha en nøye tilmålt svikt for å kunne tilfredsstille profesjonelle danseføtter. Det skal kunne tåle kjøring av lift på parketten, for flytting av amfi og for betjening av lys – og lydrigger. Det ble lagt mye arbeid i å utvikle et helt nytt spesialgulv. Løsningen ble en stopper lagt under kantskåret furuparkett som er lagt på krysslekting. Danserne har selvsagt sagt seg strålende fornøyd med dette patentet.

Barløsning – og toalett
Stålblåseriet har gjennomgått store forandringer. Kaldtlageret er nå en svært innbydende foajee og publikumsinngang. Inngangspartiet beskytter oss med en utkraget baldakin, før man innenfor møter den store glassfasaden som er forlenget med et karnapp som hekter seg inn på kontordelen. Den historiske tilknytningen har fått en lett gjenkjennende symbolikk ved at det er plassert fem gassfakler på veggen i barløsningen i vrimleområdet. Naturlig etter dette å nevne byens aller heftigste toalettkjerne. Livet gjør seg med kontraster, og den rektangulære formen, med brennlakkert glass, står som en moderne motpol mot de ubehandlede teglfasadene.

2264 vinduer byttet ut
Teglfasaden ut mot Akerselva skulle etter krav fra Byantikvaren beholdes. Veggen holdt også oppe taket, men var i en svært dårlig forfatning. Den nederste delen var utsatt for fukt, og hadde fått frostskader. Taket måtte stemples, mens teglveggen ble plukket ned bit for bit og renset. Ødelagt stein ble supplert med ny ”gammel” stein og murt opp igjen. De som holdt på med denne viktige jobben i 10 minus, hutrende på et stillas midt i Akerselva, bør vi stå i takknemlighetsgjeld til. De gamle tofagsvinduene er beholdt i første etasje og i kjelleren, men byttet ut i andre og tredje etasje. I alt 2264 glass er byttet ut, og kledd med varevinduer på innsiden. Resultatet er fullstendig i tråd med arkitektens ønske – gjennomlysning og åpenhet mot Akerselva.

Taket i foajeen er beholdt, men supplert for å gjøre rommet større. Det var lenge et alternativ å rive takene. Det er i store deler beholdt, men det er satt inn nye stålkonstruksjoner og trebjelkelag. Oversiden har fått et nytt isolert åstak og takelementer som er dimensjonert for dagens snølaster. Over dansesalene er det også lagt inn en prefabrikkert takrytter som føringsvei for ventilasjon.

Nå på tampen er det montering av lysrigger og lydutstyr i taket som pågår. Det er lagt inn et komplett EB-anlegg. Scenekunst drar mye energi, hele 60 prosent av strømkapasiteten kommer Dansens hus til å ta ut på sceneteknikk.

Historisk alibi
Restaurering og rehabilitering kan være så mangt. Det eneste som er sikkert når gamle bygninger skal rehabiliteres, er at det alltid vil dukke opp noe. Man vet aldri hvor, når eller hvor dyrt det blir. I Dansens Hus er glassløsningene, bevaring av synlige takelementer og de ubehandlede murveggene med på å gi bygget et kulturelt og historisk alibi. Det dyktige håndverket gir troverdighet.

– Utfordringene var i første rekke lyd og akustikk og parkettgulvet i dansesalene. Teamet i AF Bygg Oslo som jobbet her var mest vant til nybygg, så vi har lært utrolig mye, sier prosjektleder Vidar Hofseth i AF Bygg Oslo om jobben de nå har avsluttet.

Den 12 meter lange industripipa er heldigvis beholdt og går delvis gjennom glasstaket i foajeen. I den er det montert en gassflamme som i helt spesielle anledninger kan tennes og sende en blå flamme 3 – 4 meter til værs. Mediedekningen rundt Dansens Hus har vært gjenstand for mye interesse, og omtalen vil sikkert ikke bli mindre når gassflammen tennes for første gang i forbindelse med åpningsforestillingen på skuddårsdagen.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter