Lavere vekst i topplederlønninger

Til sammenligning var gjennomsnittlig lønnsvekst for lønnstakere under ett ifølge Beregningsutvalgets foreløpige anslag vel 5½ prosent fra 2001 til 2002. Lønnsveksten fra 2001 til 2002 varierte fra 4,3 prosent for toppledere i foretak med 100-249 ansatte/lønnsforhold til 8,2 prosent i foretak med over 250 ansatte/lønnsforhold. For den fjerdedelen som tjente best i de store foretakene med over 250 ansatte/lønnsforhold var lønnsveksten 7,3 prosent mot 21,9 prosent i 2001. Dette viser tall fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene over utviklingen i lederlønninger fra 2001 til 2002. Tallene er basert på Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister og er beregnet av Statistisk sentralbyrå. I perioden 1995-2002 har lønnsveksten i gjennomsnitt for lønnstakere vært 40,3 prosent eller 5,0 prosent per år. For topplederne har lønnsveksten i denne perioden vært til dels langt sterkere. I de enkelte størrelsesgrupper har lønnsveksten variert fra om lag 48 prosent for topplederne i foretak med 25-49 ansatte/lønnsforhold til om lag 128 prosent for lederne i de største foretakene. For den siste gruppen var lønnsveksten særlig sterk fra 1997 til 2001 med en samlet vekst på 83,4 prosent. Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er med i lønnen, men lar seg ikke skille ut som egen post. Derimot kan fordel ved kjøp av aksjer til underpris behandles særskilt. Det siste forholdet trakk opp gjennomsnittlig lønnsvekst i 2002 noe for toppledere i foretak med 100-249 ansatte/lønnsforhold og noe ned for toppledere i foretak med 25-49 ansatte/lønnsforhold. For de andre gruppene hadde det mindre betydning for lønnen i 2002.