Norge blir ikke regionalisert

Regjeringen har bestemt seg for å skrinlegge planene om å dele Norge inn i regioner og endre fylkesgrensene. Høyre karakteriserer beslutningen som et «mageplask».

Regionplanene

*Regjeringen planla å overføre makt til regioner som skulle erstatte dagens 19 fylkeskommuner.

*Det mest aktuelle var fra seks til åtte regioner, men nå er det klart at planene er skrinlagt og at fylkeskommunene skal bestå.

*Fylkeskommunene har i dag ansvar for blant annet videregående skoler, tannhelse, fylkesveier, næringsutvikling og kulturvern.

*De har mistet ansvar for tunge tjenester som sykehus, barnevern og rusomsorg.

*Regjeringen vil foreslå at fylkeskommunene skal få overført oppgaver fra sju departementer. Dette gjelder områder innen samferdsel (riksveier og ferjer), utdanning, forskning og næringsutvikling.

Regjeringen varsler at den vil foreslå å overføre flere oppgaver fra staten til fylkeskommunene, blant annet når det gjelder utdanning og samferdsel.
- Jeg ser ikke grunnlag for å tegne noe nytt norgeskart. Motstanden og uenigheten mellom fylkene ble for stor. I den forrige høringsrunden svarte 11 fylkeskommuner at de ønsket større regioner, mens naboene ønsket status quo. På grunnlag av slike holdninger, blir det feil å bruke tvang. Tanken om store regioner er derfor skrinlagt, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til NTB.

Planene var å sette ut i livet en forvaltningsreform som ville redusere dagens 19 fylker til fra seks til åtte store regioner.

- Politisk mageplask
Høyres leder Erna Solberg mener de rødgrønnes skrinlegging av regionalreformen representerer et gedigent mageplask.

- Regjeringen legger opp til mer sentralisering og mer byråkrati. Vi sitter igjen med et fylkesnivå som gir politikerne færre oppgaver mens byråkratene får mer å si, sier Solberg til NTB.

Hun sier at løsningen er å legge ned hele fylkeskommunen dersom man ikke greier å få til regioner som kan få meningsfylte oppgaver.

Solberg sier at Høyre står fast på at tre nivåer er ett nivå for mye og det bør være nok med stat og kommuner.

Hun lover at en borgerlig regjering etter valget i 2009 vil gripe fatt i problemene og sier at Høyre vil være garantist for en regionreform.

Kan slå seg sammen
Statsråden sier imidlertid at alt ikke trenger å bli som i dag.

- Om noen fylkesting ønsker grensejusteringer eller sammenslåinger, er de velkommen til det. Men de må snakke med nabofylkene, sier hun.

Kleppa viser til at på Vestlandet ønsket Hordaland en stor vestlandsregion, men både Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane sa nei. Akershus ønsket en stor region, Oslo sa nei. I Nord-Norge ønsket Troms en region, mens Nordland og Finnmark ville ha overført deler av Troms til seg.

Det er heller ingen hemmelighet at det er delte meninger innad i regjeringspartiene om regioner. Blant dem som har uttalt seg lunkent om tanken er statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Flere oppgaver
Kommunal- og regionaldepartementet legger nå ut et høringsbrev der det også blir foreslått å overføre flere oppgaver til fylkeskommunene.

- Vi foreslår overføring av oppgaver fra sju departementer til fylkeskommunene. Det gjelder oppgaver innen samferdsel, utdanning, forskning og næringsutvikling, sier Kleppa.

Stortinget vil få en sak om oppgavefordelingen tidlig i høst slik at ordningen kan gjelde fra 1. januar 2010.

Kleppa ser ikke forslaget om å legge regionene på is som noe politisk nederlag eller mageplask for regjeringen.

- Jeg har vært med på å debattere oppgavefordeling i fire tidligere stortingsmeldinger. Nå skjer det endelig noe. Jeg legger fram konkrete forslag om oppgaveoverføringer som betyr en styrking av det regionale folkevalgte nivået fra 2010, sier Kleppa til NTB.