Nyfrelst klimaentusiast på norgesbesøk

For første gang er en president for EU-kommisjonen på besøk i Norge. Klimaendringer og energisikkerhet er temaene når José Manuel Barroso mandag deltar på UDs Europakonferanse i Oslo.

Begge temaene står øverst på presidentens dagsorden ikke bare i Norge, men også i Brussel og andre steder. Slik har det likevel ikke vært mer enn et par år.

Økonomisk vekst
Da Barroso tiltrådte som kommisjonspresident høsten 2004, etter en oppsiktsvekkende krangel med EU-parlamentet om sammensetningen av Kommisjonen, sto økonomisk vekst og arbeidsplasser øverst. Videre handlet det om å lose grunnlovstraktaten helskinnet gjennom folkeavstemninger slik at Unionen kunne få sin politiske og institusjonelle reform.

I februar 2005 sa Barroso det slik: «Jeg har tre sønner i virkeligheten. Også i EU har jeg tre barn: Økonomien, vårt sosiale program og miljøet. Dersom ett av mine barn er sykt, er jeg som enhver moderne far klar til å slippe alt og fokusere på det barnet inntil det er friskt. Men det betyr ikke at jeg er noe mindre glad i de andre.»

Energi
Økonomien ble likevel ikke så mye friskere. Barroso innså at Lisboa-strategien, som innen 2010 skulle gjøre EU til den mest dynamiske og konkurransedyktige, kunnskapsbaserte økonomi i verden, haltet. Og våren 2005 tok Frankrike og Nederland livet av grunnlovstraktaten.

De store prosjektene fra 2004 lå tilsynelatende i grus. Det var da Storbritannias statsminister Tony Blair på et toppmøte ved Hampton Court utenfor London sentrum høsten 2005 tok til orde for en felles energipolitikk i EU.

Barroso grep ideen begjærlig. Et par måneder senere - 1. januar 2006 - skrudde Gazprom igjen gassforsyningene til Ukraina. Det var en brysk påminnelse om hvor sårbar energiforsyningen til Europa er, og et sterkt argument for å gå videre med en felles energipolitikk.

Høsten 2006 kom Stern-rapporten, som sies å være den som for alvor vekket Barrosos klimaengasjement. Den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken, Nicholas Stern, hevdet at uten drastiske tiltak kan klimaendringene føre til en nedgang i den globale veksten på 20 prosent og medføre kostnader opp mot 50.000 milliarder kroner. Sterns poeng var at det er langt billigere å forebygge enn å reparere.

Sykere
Barroso innså da at den yngste av hans tre «EU-barn» - miljøet - var blitt sykere enn økonomien, og han slapp det meste og begynte å fokusere på det.
Selvsagt presset både klimaendringene og energisikkerheten seg opp på EUs dagsorden til dels uavhengig av Barroso. Men når de først bød seg fram, var han ikke vanskelig å be.

Barroso - og EU - trengte nemlig nye og samlende prosjekter som kunne være banebrytende og overskygge de økonomiske og institusjonelle problemene. Barroso har også et gjenvalg å tenke på. Det skjer neste år.