Vi må tenke annerledes!

Nylig fikk vi sjokkerende bilder presentert både i dagsaviser og i fjernsynesmediet om en tragisk sak på et sykehjem. Til alt overmål var dette et privat sykehjem. Problemet er at lignende hendelser har vi tusenvis av eksempler på i alle typer eldreinstitusjoner om de er privat eller offentlige. Dette vet politikerne, men likevel fremstår de som sjokkerte når virkeligheten presenteres så brutalt som vi så forleden dag.

Nå regner vi med at stortingspolitikerne vil komme med en rekke utspill som gjør situasjonen for de stakkarsk kommunevalgte enda værre. Vi hørte også sosialministeren som i fjernsynet sa at det nå kanskje var på tide å stoppe utbyggingen av nye sykehjem og omsorgsboliger - og at man nå heller skal satse på kvalitet i behandlingen. Her er det ikke snakk om enten eller, men både og. Vi har lenge sett at nye flott bygg er kommet opp, men kommunen mangler folk til å bemanne de nye byggene. Ja, dette problemer ser vi også i sykehus. Nye avdelinger står der, men folk ligger på gangen på grunn av at det er mangel på pleiepersonell. Vi tror at dette problemet ikke finner sin løsning før hele systemet organiseres på en annen måte. Måten man bruker penger på - og at man sikrer nok penger til forsvarlig drift er selvsagt også avgjørende. Men det er et tankekors at kanskje 200 -300 gamle må dele en lege, mens det er to leger eller kanskje flere pr. pasient når vi snakker om mer prestisjefyllte kasus. Vi vet at mange sykehjem sliter med å ha nok folk til å fylle vaktene til en hver tid. Det er mye sykdom - og underbemanning og stress fører til at det bare blir verre og verre. Dette problemet løses ikke før at det igjen blir på moten av at ta seg av de gamle og syke som tross alt har bygget opp dette samfunnet. Mye av det profesjonelle helseapparatet vi har i Norge i dag bør ta seg sammen. Det er for mye prestisje og profesjonskamp. otalt sett er det ikke mangel på penger i helsevesenet, men det er en total evneløshet når det gjelder å disponere de samlede midlene.