Svakheter ved nye borettslagslover

Regjeringen la like før jul fram forslag til nye lover for boligbyggelag og borettslag. Ett av forslagene går ut på at notering av hvem som eier borettslagsleiligheter (andelen), og hvem som har pant i borettslagsleiligheter, nå skal noteres i grunnboken. Hittil har alle noteringer over hvem som eier borettslagsleiligheter, og hvem som har pant i slike, vært notert av borettslagene selv ved deres forretningsfører. Denne praksis bør fortsette, mener Mæland. Han synes boligsamvirket fortsatt må få anledning til å registrere hvem som eier selve leilighetene i borettslagene, og hvem som har pant i disse. - OBOS har utviklet gode datasystemer som er minst like gode som det man har på statlig hold. Vi tror også at vi er minst like effektive, og vi tar i dag lavere gebyrer enn det staten tar for selveierleiligheter, sier Mæland. Han har staten mistenkt for å innføre tinglysningsgebyr på 2,5 prosent også på borettslagsleiligheter hvis all denne virksomheten blir lagt til staten. - Det vil i tilfelle fordyre kjøp av borettslagsleiligheter betraktelig, sier han. OBOS-direktøren liker heller ikke at departementet har satt snevre grenser for hvilke gebyrer som borettslagene kan ta i forbindelse med prøving av forkjøpsrett, eierskifter og godkjenning av andelseiere. - Hvis ikke forretningsføreren får dekket sine faktiske kostnader til å utføre slikt arbeid vil det i praksis bety at mer arbeid må gjøres av styrene i borettslagene selv og mindre av forretningsføreren, sier Mæland. Han forstår ikke hvorfor borettslagsloven og eierseksjonsloven skal være forskjellige på dette feltet.