Redningsaksjon for norsk sprengstoffhistorie

Saken handler om Engene gamle dynamittfabrikk ved Sætre i Hurum, og Dynos historiske arkiver. Dyno Nobel AS, som i 2006 ble overtatt av det australske gruveselskapet Orica Mining Services, har søkt om rivetillatelse for bygningene til Engene sprengstoffhistoriske industrimuseum. Der oppbevares også de 1.360 hyllemeterne med gamle dokumenter. Buskerud fylkeskommune har vedtatt midlertidig fredning av bygningene.

Museumsbestyrer Stein Barli ved Follo Museum i Drøbak skrev i fjor høst til Statsministerens kontor og satte søkelyset på utenlandske firmaers overtakelse av norske kulturhistoriske verdier. «Norske kulturverdier på salg?», er tittelen på brevet, som via Kultur- og kirkedepartementet (KKD) havnet hos Riksarkivaren.
«Det er viktig at disse arkivene blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for fremtidig forskning og annen bruk», skriver Riksarkivet i sitt svar til KKD.

- Vi passer på
I brevet blir det også gjort klart at Riksarkivaren er innstilt på å ta imot arkivene, eller bidra til en annen løsning som sikrer det historiske materialet.
- Vi passer på arkivene. De står der. Vi ser gjerne at de gjøres tilgjengelig for allmennheten, sier Odd Arild Steen til NTB. Han har fått ansvar for Dynos eiendommer og eiendeler som ikke er «driftsrelatert».

Steen opplyser at han ikke har vært kjent med korrespondansen mellom KKD og Riksarkivet.
- Vi venter på en henvendelse, sier han.
Eksplosjonsfare
Samtidig som det store historiske arkivet foreløpig synes sikret mot ødeleggelse, er framtiden mer uviss for den gamle dynamittfabrikken.
Fabrikkanleggets historie går tilbake til 1876, da Nitroglycerin Compagniet startet sprengstoffproduksjonen på Engene.
«Sprengstoffproduksjon er en viktig del av norsk industrihistorie», skriver Buskerud fylkeskommune som begrunnelse for fredningsvedtaket.
Advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund AS har på vegne av Dyno Nobel klaget til Riksantikvaren for å få opphevet vedtaket. Selskapet vil rive. Begrunnelsen er blant annet «den betydelige ulykkesrisikoen som knytter seg til eksplosiver (nitroglyserin) i bygningene på området.»

Risikoanalyse
Seniorrådgiver Gustav Rossnes hos Riksantikvaren opplyser til NTB at før klagesaken blir avgjort, vil Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bli bedt om å foreta en omfattende sikkerhets- og risikoanalyse.
Den gamle sprengstoffabrikken ble i 1994 tatt med på Riksantikvarens verneplan for tekniske og industrielle kulturminner med nasjonal verdi.
Buskerud fylkeskommune påpeker at en sprengstoffabrikk med så høy alder er «unik i verdenssammenheng». Mange slike fabrikker er sprengt i luften ved ulykker.

Fabrikken på Engene i Hurum ble etablert etter en slik ulykke ved Nitroglycerin Compagniets fabrikk på Lysaker i Bærum. Etter ni års drift ble fabrikken på Lysaker i 1874 rammet av en eksplosjon som krevde ett menneskeliv og førte til store materielle skader.