Les Byggeindustrien digitaltDe to siste årene er arbeidsinnvandringen til Norge tredoblet. Ved utgangen av fjoråret var det mellom 80.000 og 120.000 arbeidsinnvandrere i Norge, avhengig av om man legger tall fra Statistisk sentralbyrå eller Nav til grunn.
Et fåtall av dem er høyt kvalifiserte. UDI har en årlig kvote på 5.000 for spesielt kvalifiserte personer utenfor EU/EØS-området. Den har aldri vært fylt.
I fjor kom det 2.916 personer, året før 2.011, skriver Bergens Tidende.
Lønninger
Lave akademikerlønninger og progressiv skatt er forklaringen, mener leder Christl Kvam i Akademikerne:
- Problemene med å fylle spesialistkvoten forteller oss at vi må begynne å belønne kompetanse skikkelig, sier hun til BT.
Utfordringer består
Avdelingsdirektør Kenneth Stien i Nav sier at høykonjunkturen i Norge nå løses på kort sikt gjennom arbeidsinnvandring, men at de langsiktige utfordringene i arbeidslivet består.
- Mange arbeidsinnvandrere planlegger å bli. De tar med seg familien, med behov for boliger, barnehager, skoler og helsetjenester. Og de blir eldre de også, med behov for trygde- og pensjonsytelser og omsorgstjenester, sier Stien.
Går på trygd
Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret frykter at historien gjentar seg.
Han har påvist at den første bølgen av arbeidsinnvandrere til Norge, som nådde toppen i 1975, stort sett endte på trygd etter 8-10 år med dobbelt- og trippelarbeid her i landet.
- I dag ser vi klart at vi ikke lyktes med å integrere disse innvandrerne i arbeidslivet, sier Røed til BT.
- Norsk trygdesystem gir ekstra ytelser til dem som har hjemmeværende, og relativt sett høyest ytelser til de lavtlønte. Med forsørgertillegg og andre ytelser fikk enkelte faktisk mer i trygd enn da de arbeidet, sier han.
Røed understreker at vi i fremtiden vil ha stort behov for å importere arbeidskraft både med høye og lavere kvalifikasjoner, men at det blir viktig å forhindre at de faller ut av arbeidslivet tidlig.
- Nøkkelord
- Næringsliv