Noe ned for Statkraft

Resultatene i 2001 var imidlertid uvanlig høye som følge av inntektsførte erstatninger og salgsgevinster. Dersom regnskapene renses for slike engangsposter, ligger resultatene i 2002 på tilnærmet samme nivå som i 2001 både før og etter skatt. I fjerde kvartal var Statkrafts resultat 2.158 millioner kroner før skatt og 1.237 millioner kroner etter skatt. 2002-resultatene er ureviderte og foreløpige. - Vi er fornøyd med resultatet i 2002, sier konsernsjef Bård Mikkelsen. Året hadde unormale variasjoner i nedbør og temperaturer, og kraftmarkedet var preget av store prissvingninger. Vår inntjening varierte derfor betydelig gjennom året, men samlet ble 2002 et tilfredsstillende år for Statkraft. Sett under ett var 2002 et værmessig tørt år med et tilsig av vann i Norge og Sverige som var nesten 10 prosent lavere enn i et normalår. Variasjonene gjennom året var imidlertid store. I første halvår var tilsiget om lag 15 prosent høyere enn normalt, mens andre halvår ga en svikt i tilsiget på 50 prosent. Dette ga betydelige utslag i kraftprisene. Spotprisen var på sitt laveste i juli med et månedsgjennomsnitt på 11,6 øre/kWh, og på sitt høyeste i desember med 54,4 øre/kWh. I gjennomsnitt var spotprisen i årets tre første kvartaler 14,6 øre/kWh, som var 4,6 øre/kWh lavere enn i tilsvarende periode i 2001. Dette ga vesentlig lavere inntjening i perioden enn i tilsvarende periode året før. I fjerde kvartal var prisen i gjennomsnitt 36,4 øre/kWh, som var 19,3 øre/kWh høyere enn året før, og ga et betydelig løft i inntjeningen i forhold til fjerde kvartal i 2001. Gjennomsnittsprisen for hele 2002 ble likevel ikke høyere enn 20,1 øre/kWh, mot 18,7 øre/kWh i 2001. Statkrafts omsetning i 2002 økte til 10.889 millioner kroner. Av dette kom 6.951 millioner kroner fra morselskapet Statkraft SF, mens 3.938 millioner kroner var bidrag fra datterselskaper. Datterselskapenes andel økte med 2.841 millioner kroner fra året før som følge av oppkjøp av selskaper. Skagerak Energi AS er konsolidert i konsernregnskapet fra 1. oktober 2001 og Trondheim Energiverk AS fra 1. januar 2002. Driftsresultatet beløp seg til 5.476 millioner kroner. Datterselskapenes andel av driftsresultatet økte med 1.064 millioner kroner som følge av de nye oppkjøpene, mens driftsresultatet fra Statkraft SF var om lag uendret fra året før når det korrigeres for engangsposter. Konsernet fikk en betydelig økning i finanskostnadene fra året før, hovedsakelig som følge av store oppkjøp. Økningen var 1.039 millioner kroner, og netto finanskostnader beløp seg til 2.249 millioner kroner. Stortinget har vedtatt endring i lov om statsforetak med virkning fra 1. januar 2003. Endringen innebærer at statens ansvar for statsforetakenes forpliktelser avvikles, men endringen gjøres kun gjeldende for lån og andre forpliktelser som etableres etter datoen for ikrafttredelse. Statens ansvar for forpliktelser som var inngått før ikrafttredelsen, endres ikke. For disse lånene er det vedtatt at statsforetakene skal betale en garantipremie som for tiden er satt til 0,6 prosent. Samlet ga årsresultatet en avkastning på egenkapitalen på 13,0 prosent før skatt og 7,8 prosent etter skatt. - Avkastningen på den investerte kapitalen er tilfredsstillende på bakgrunn av de store utfordringene i markedet gjennom året, sier Mikkelsen. Avkastningen fra den løpende driften er om lag på samme nivå som året før. Oppkjøp og konkurransemyndighetene Statkraft har i 2002 gjennomført de største oppkjøpene i selskapets historie og har balanseført nærmere 16 milliarder kroner i aksjer i andre selskaper. Statkraft kjøpte 100 prosent av aksjene i Trondheim Energiverk AS og 45,5 prosent av aksjene i Agder Energi AS. I tillegg økte Statkraft sin eierandel i Bergenshalvøens kommunale kraftselskap (BKK) fra 26 til 49,9 prosent, og eierandelen i det svenske selskapet Sydkraft er økt fra 35,7 prosent til 44,6 prosent. Konkurransemyndighetene har godkjent ervervet av aksjer i Agder Energi AS. Som en del av godkjennelsen pålegges imidlertid Statkraft avbøtende tiltak som innebærer salg av selskapets aksjer i Hedmark Energi Holding AS og E-CO Vannkraft AS. I tillegg må det avhendes produksjonskapasitet i Sør-Norge tilsvarende 1 TWh dersom ikke overføringskapasiteten til landsdelen økes med 200 MW. Også kjøpet av aksjer i Trondheim Energiverk har vært underlagt behandling av konkurranse-myndighetene. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i februar i 2003 vedtatt å opprettholde Konkurransetilsynets inngrep mot ervervet at aksjene. Dette betyr at Statkraft enten må selge alle aksjene i Trondheim Energiverk, selge ut den delen av energiverket som omfatter kraftproduksjon, eller selge seg ut av annen kraftproduksjon. - Arbeids- og administrasjonsdepartementets vedtak i sakene om Agder og Trondheim begrunnes med flaskehalser i kraftnettet, sier Mikkelsen. Vi mener at Statkraft og alliansepartnerne opererer i et nordisk kraftmarked hvor flaskehalser i kraftnettet må forventes å være av midlertidig karakter så lenge Statnett og søsterorganisasjonene i de andre nordiske land ivaretar sin rolle. Midlertidige flaskehalser bør derfor ikke legge føringer for den langsiktige strukturutviklingen. Utsiktene fremover I 2003 vil arbeidet med å videreutvikle Statkraftkonsernet i tråd med foretakets strategi fortsette. Statkraft vil også ha sterkt fokus på å sikre foretakets konkurranseevne og finansielle grunnlag i lys av bortfallet av statsgarantien, som kom gjennom endringen i Statsforetaksloven. Statkraft går inn i 2003 med en beholdning i vannmagasinene som er lavere enn normalt. Dersom tilsigs- og markedsforhold blir omtrent som i et normalår, ventes resultatet av selskapets ordinære virksomhet å bli noe lavere enn i 2002. Markedssituasjonen ved inngangen til 2003 innebærer imidlertid at det knytter seg stor usikkerhet til resultatutviklingen. Arbeidet med å finne rasjonelle strukturer og derigjennom utløse synergier i Statkraftalliansen vil bli intensivert. Avkastningen for denne delen av virksomheten ventes å øke gradvis. Statkraft er Norges største produsent av elektrisk kraft. Selskapets egen produksjonskapasitet utgjør gjennomsnittlig vel 42 TWh årlig, til sammen er dette rundt 1/3 av landets vannkraftproduksjon. Konsernet har ca. 2400 ansatte, inklusive selskapene Skagerak Energi, Trondheim Energiverk og Statkraft Grøner. Selskapet er Norges største landbaserte skattyter. Statkraft har eierandeler i de norske kraftselskapene BKK, Agder Energi og Fjordkraft. Målt i størrelse er Statkraftalliansen nummer tre i det nordiske produksjonsmarkedet og nummer to i det norske forbrukermarkedet.