Les Byggeindustrien digitaltHva er radon?
Radon er en radioaktiv gass som hverken kan sees, luktes eller smakes, den forekommer overalt i jorden i varierende mengde. Radon-membraner sikrer en effektiv tetting mot gass og fukt fra grunnen. Beregninger viser at det årlig dør omtrent like mange av kreft som følge av radon-gass, som det gjør i trafikken. I tillegg er det økt fokus på sammenhengen mellom radon og Multippel sklerose. Byggeforskriftene krever at alle bygg hvor det oppholder seg mennesker skal ha under 200 bq pr m3. Vår anbefaling for å nå dette målet er å legge radon-membraner først som sist, det er en rimelig livsforsikring fremfor kostnadskrevende tiltak etter bygget er oppført, skriver Icopal i sin informasjon.
Norske kommuner gjør for lite med radonfaren, mener Statens strålevern. Radongass fører til at 300 personer hvert år dør av lungekreft.
- Enkelte områder i Norge har så stor radonrisiko at det må tas hensyn til, sier seksjonssjef for miljøovervåking Anne Liv Rudjord i Statens strålevern til Dagsavisen.
Hun betegner radon som «et reelt og alvorlig folkehelseproblem».
Tallene som viser at 90 prosent av norske kommuner ikke tar hensyn til radonrisiko i reguleringsplanene, kommer fram i en fersk undersøkelse.
Halvparten av kommunene har heller ikke noe opplegg for å informere innbyggerne om radon, til tross for at de fleste kommunene har kunnskap om geologiske forhold.
Radongass i Norge kommer nesten alltid fra bakken, der den finnes naturlig i bergarten alunskifer og i grove masser.
Det er de som utsettes for radon over lengre tid, som har størst risiko for å få lungekreft. Risikoen for å få lungekreft øker proporsjonalt med konsentrasjonen av radongass og tiden man er blitt utsatt for gassen. Hvis du røyker eller har røykt tidligere, er risikoen ifølge studier enda større.
Statens strålevern skal nå se på hvordan radonrisikoen i byggegrunnen kan bli bedre kjent. Regjeringen satte i fjor høst i gang en gjennomgang for å finne ut hvordan stråledosen fra radon kan begrenses.