Vil ha CO2-handel med India

– Vi håper at CO2-fangst vil kunne komme til nytte i andre land i nær framtid. Teknologien kan like gjerne bli anvendt til rensing av kullkraftverk i India som gasskraftverk i Norge, sa Stoltenberg under et miljøseminar i den indiske hovedstaden onsdag morgen.

Statsministeren var til stede da de to oljegigantene signerte en intensjonsavtale om CO2-fangst og CDM-prosjekter. Stoltenberg røpet også at Yara og indiske Deepak Petrochemicals vil slå seg sammen til et nytt selskap som skal levere kunstgjødsel til landbruket.

– Selskapet skal ta tak i miljøproblemene i industrisektoren som følger av den raske økonomiske veksten i India, sa Stoltenberg.

Kvotekjøp
Norge er hovedsponsor for en større miljøkonferanse som finner sted i New Delhi torsdag og fredag. Under et innledende seminar med fredsprisvinner Rajendra Pachauri onsdag, framholdt Stoltenberg Indias sentrale rolle i klimakampen.

– De politiske, sosiale og økonomiske valgene India tar, vil påvirke alle mennesker og alle land i verden. Der ligger det muligheter og der ligger det ansvar, sa statsministeren.

Han gjentok sin tro på utslippskvoter gjennom den grønne utviklingsmekanismen CDM og la ikke skjul på at han ønsket et utstrakt samarbeid med India om CO2-handel.

– CDM er et instrument for overføring av renere teknologi og finansielle ressurser til utviklingsland. Norge ønsker velkommen mulighetene India har som en viktig tilbyder av CDM-prosjekter.

Orkla-styreleder Stein Erik Hagen var blant næringslivslederne som hadde møtt fram for å høre Stoltenbergs innlegg. For statsministeren er det et avgjørende poeng at miljøtiltak kan vise seg å være positivt også for bunnlinjen i internasjonale selskaper.

– Bærekraftig utvikling er nødvendig og det kan også vise seg å være lønnsomt. Utfordringene er så mange og så kompliserte at vi bare kan oppnå suksess dersom myndigheter og private selskaper forener krefter, sa Stoltenberg.

– Usikker effekt
CDM-systemet som Stoltenberg har slik tro på, møter skepsis hos flere framtredende forskere. Årsaken er først og fremst at miljøresultatene anses for å være usikre. Cathrine Hagem i Statistisk sentralbyrå mener Stoltenberg bør jobbe for å avskaffe hele systemet, snarere enn å satse på u-landskvotene.

– Klimaeffekten av CDM-kvoter er tvilsom og man får ikke nødvendigvis så mye miljø for pengene, sa Hagem i et intervju med Dagens Næringsliv forleden.

Hun mener systemet har klare mangler, blant annet fordi utviklingsland ikke har noe tak for CO2-utslipp.

– Grunntanken med CDM-mekanismen er at i-landene kan øke sine utslipp dersom denne økningen motsvares av en tilsvarende utslippsreduksjon i u-land. Dersom en del av de bokførte utslippsreduksjonene i u-landene ikke er reelle, betyr det at mekanismen leder til en økning i de globale utslippene, sier hun.

Hagem mener kvotene også vanskeliggjør internasjonale avtaler om utslippstak i u-land.