Fengsel for grovt byggeslurv

Dette signaliserer kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa i en samtale med Byggeindustrien om de kommende endringene i plan- og bygningsloven. Hun opplyste at proposisjonen nå er inne i siste fase foran utskrivning, og at målet er å få den lagt frem for Stortinget før påske.

– Det er behov både for å forbedre og skjerpe reglene for å følge opp ulovligheter innen byggvirksomhet, sier hun og opplyser at plikten til å følge opp ulovlige forhold skal presiseres.

– Jeg mener at reglene for straff bør skjerpes ytterligere i forhold til dagens nivå. Det betyr økede strafferammer som innebærer høyere bøter og fengselsstraff. I dag er strafferammen for særlig alvorlige forhold fengsel i inntil ett år. Denne rammen forslås nå øket til to år, opplyser Meltveit Kleppa.

Heispålegg utsatt
Hun kan videre opplyse at det foreløpig ikke vil bli innført noe pålegg om heis i nye bygg over to etasjer.

– Høringsfristen er forbi, og vi sitter nå og summerer opp høringsuttalelsene. Vi har imidlertid konkludert med at vi trenger noe mer tid på utformingen av den nye forskriften. Dette skyldes ikke motstand fra høringsinstanser, men vi har mottatt noen viktige tilbakespill som må undersøkes nærmere, og dette vi ta noe tid, sier hun.

Når det gjelder hva som for øvrig kommer om universell utforming, er Meltveit Kleppa atskillig mer rund i formuleringene. Det vil bli foretatt en samordning av kravene i de to aktuelle lovene, plan- og bygningsloven og loven om antidiskriminering. Ikke overraskende vil det bli stilt krav til nybygg.

Statsråden signaliserer at det er store utfordringer og et stort dilemma hva man skal gjøre med eksisterende bygningsmasse hvor to uavhengige undersøkelser avdekker at det knapt finnes bygg som er universelt utformet.

– Men hvis det årlig brukes minst 70 milliarder kroner til rehabilitering, synes det som det er mer snakk om kunnskap og endrede holdninger og ikke kostnader som er til hinder for at også eksisterende bygg kan bli mer tilgjengelig for alle, sier hun og henviser til at det ofte bare er enkle tiltak som skal til for å gjøre hverdagen enklere for synshemmede.

Nytt kontrollregime
Når det gjelder kontroll, kan ikke Meltveit Kleppa være for konkret, men hun gir et omriss av hvilket kontrollregime byggenæringen kan vente seg.
Rent generelt vil det skje en skjerping av regelverket. Egenkontroll kommer til å opphøre som eget ansvarsområde. Det vil bli forutsatt at den ansvarlige har rutiner for kvalitetssikring av eget arbeid. Dette ansvaret skal innarbeides i det ansvaret som en påtar seg enten som prosjekterende eller utførende. Dette betyr en forenkling fra dagens opplegg hvor det må søkes både om ansvarsrett for kontroll og prosjektering/utførelse.

Videre skal uavhengig kontroll gjøres til hovedregel i større og kompliserte bygg- og anleggstiltak. Det vil bli utarbeidet oppstillinger med klare kriterier som avgrenser kritiske områder for når uavhengig kontroll skal benyttes.

Det vil bli obligatorisks sentral godkjenning for aktører som skal foreta uavhengig kontroll.

– Dette er en oppgave som krever helt spesiell pålitelighet og kompetanse, kommenterer statsråden.
Hun signaliserer også at kommunalt tilsyn vil bli styrket. Dette vil skje ved at kommunene vil bli pålagt kommunalt tilsyn samtidig som de skal foreta rettslig oppfølging av ulovligheter.

Nei til nemnd
Ministeren for byggesaker benytter også anledningen til å skyte ned Bygningslovutvalgets forslag om å opprette en byggeteknisk nemnd som skal avklare om en ny byggeteknisk løsning er innenfor eller utenfor regelverket som reguleres av funksjonskrav i teknisk forskrift.

– Her tror jeg mer på andre virkemidler enn en faglig nemnd. Strengere krav til uavhengig kontroll kan være en løsning. En annen går på utformingen av selve forskriften slik at denne avklarer nærmere problem knyttet til funksjonskrav, sier Meltveit Kleppa som rent generelt mener det på dette området handler mye om informasjon og øket veiledning.

Avveining
Når det gjelder Bygningslovutvalgets forslag om å innføre obligatorisk sentral godkjenning, må byggenæringen vente til lovproposisjonen foreligger.

– Jeg registrerer at Bygningslovutvalget har sine argumenter for. Et viktig motargument er alle de seriøse lokale aktørene som kan sitt fag og som uavlatelig blir kontrollert av kundene, men som ikke nødvendigvis har den foremelle utdannelsen. Dette er en avveining vi må ta, sier Meltveit Kleppa og indikerer at det neppe er god distriktspolitikk å innføre sentral godkjenning.

Statsråden blir for øvrig å høre 6. mars på dag 2 av Byggedagene hvor hun har plan- og bygningsloven som tema.