NHO vil begrense ordførernes styreverv

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener det bør innføres nye regler som hindrer at ordførere og varaordførere velges til styrer i kommunale selskaper. 

Standpunktet er omstridt, går det fram av brev til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), som sendte denne saken på høring i oktober i fjor. Kommunenes Sentralforbund (KS) og Justisdepartementet er blant de høringsinstanser som er uenige med NHO.

NHO argumenterer med at kommunale ledere kan havne i dobbeltroller der kommunalt eide selskaper konkurrerer med private bedrifter. Også administrasjonssjefen, administrasjonssjefens stedfortreder og medlemmer av kommuneråd og fylkesråd bør utelukkes fra valg til styret i kommunalt foretak, skriver NHO i sin høringsuttalelse.

– Ubekvem eierstyring
Utgangspunktet for høringen er et notat fra KRD, med forslag til regler som skal bidra til økt åpenhet og rolleklarhet i kommuner og fylkeskommuner. KRD inviterte til drøfting blant annet om begrensninger i kommunale lederes valgbarhet til styreverv i interkommunale selskaper og aksjeselskaper der kommunen er eier eller medeier.

Departementet tok i sitt høringsnotat ikke standpunkt til spørsmålet om valgbarhet, men pekte på argumenter både for og imot.

«Det kan bli vanskeligere eller mer ubekvemt for kommunestyret å drive eierstyring når framtredende representanter for eieren sitter i styret for selskapet», heter det blant annet i høringsnotatet.

Mindre kontroll
KRD skriver også at terskelen for å kaste styret i selskaper kommunen er medeier i, kan bli høyere når personer med framtredende kommunale verv sitter i styret.

«En rollekombinasjon hvor kommunens fremste representanter sitter i et styre, kan også føre til at eierkommunen ved kommunestyret i for liten grad tar sitt selvstendige ansvar for kontroll med selskapet», skriver departementet.

Som motargumenter peker KRD på at en gruppe personer blir ekskludert fra å sitte i styrer, at eiernes frihet innskrenkes, og at valgbarhetsbegrensninger griper inn i «det lokalpolitiske handlingsrommet».

– Uheldig inngripen
Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Akademikerne er blant de høringsinstansene som tar samme standpunkt som NHO, går det fram av uttalelser NTB har gjennomgått.

Kommunenes Sentralforbund (KS) er uenig og mener at «det må være opp til hvert enkelt eierorgan (kommunestyre, representantskap eller generalforsamling) å avgjøre hvilken type kompetanse et styre skal ha.»

KS hevder også at det er et viktig prinsipp at eierne har handlingsrom og frihet til selv å sette sammen et styre som de mener er fornuftig ut fra selskapets formål og drift.

Også Justisdepartementet går imot å innføre regler som utelukker ordførere, varaordførere og medlemmer av kommune- og fylkesråd å sitte i styret i interkommunale selskaper og aksjeselskaper som kommunen er medeier i.

«En lovregulering på dette området vil etter vår oppfatning være en uheldig inngripen i både kommunenes eierbeføyelser og i det lokalpolitiske handlingsrommet», skriver Justisdepartementet.