ATC på alle arbeidstog

Fra 1.mars har også alle arbeidstog virksom ATC under kjøring. Det betyr at alle tog, enten det er ordinære person- eller godstog eller det er arbeidsmaskiner av forskjellig slag, skal ha systemet for Automatisk Togkontroll (ATC) i drift under kjøring.

Det er ingen liten jobb som nå er gjennomført for at alle Jernbaneverkets maskiner skal kjøre med ATC, skriver Jernbaneverkets nettsted. Det er montert ATC-utstyr på nærmere 150 skinnegående maskiner, forteller Geir Røer som er opplæringsansvarlig. I tillegg til montering av ATC-utrustning på maskinene, er det avholdt tre-dagers opplæringskurs i kjøring med ATC for hele 450 førere av skinnegående maskiner. ATC-systemet gjør det enkelt sagt umulig å kjøre mot rødt lys ved en feiltakelse. På noen baner er systemet også utvidet til å omfatte automatisk overvåking av togets hastighet. Bedre sikkerhet -Når vi nå har innført at det skal være virksom ATC på alle våre arbeidsmaskiner, har vi også fått et betydelig høyere sikkerhetsnivå i togtrafikken, sier leder av Jernbaneverkets Trafikkutøverfunksjon, John Solem. Jernbaneverket er selv en betydelig trafikkutøver på norske spor med alt fra Robel lastetraktorer til revisjonsvogner og pukktog. Jernbaneverkets arbeidstog kan ha størrelse, tyngde og vekt som ikke skiller seg vesentlig fra andre tog og det er derfor umulig ikke å stille samme krav til oss selv, som de som stilles overfor andre trafikkutøvere. Ingen unntak På ATC-strekninger skal det ikke gis unntak fra kravet om virksom ATC, reglene er de samme for arbeidstog som for andre tog. Dersom det oppstår feil, kan maskinen kjøres til verksted for reparasjon etter nærmere fastlagte prosedyrer. Maskiner uten ATC kan bare kjøres på strekninger som opprettes som anleggsområde, det vil si at alle hovedsignaler gjøres ugyldige i anleggsområdet, (og på strekninger der banen ikke har utbygd ATC ennå). Dersom det skal framføres spesielle arbeidsmaskiner uten ATC, skal disse være tilkoplet materiell som har virksom ATC. Førere Jernbaneverket arbeider med å heve kompetansen for sine førere av skinnegående materiell, sier Solem. Det som tidligere var små enkle maskiner, har etter hvert blitt store tunge maskiner som ikke skiller seg mye fra ordinære lokomotiver. Derfor skjerper vi nå kravene til våre førere. Vi vil kreve at førerne innehar bremsekurs av nyere dato og vi innfører et system for periodisk kontroll og oppdatering av kunnskapene. Kravene til sikkerhet i trafikken med arbeidstog er de samme som for andre tog, sier John Solem. Etter hvert vil skillet mellom de som kjører Jernbaneverkets arbeidsmaskiner og en ordinær lokfører bli mindre. De samme kravene som stilles for Jernbaneverkets førere og maskiner, vil selvsagt bli stilt også for eksterne entreprenører som vil være med å konkurrere om vedlikeholdsarbeider på jernbanenettet.