Lavtlønte subsidierer høytløntes pensjon

Siden det i pensjonsreformen forutsettes at alle lever like lenge, betaler lavtlønte menn derfor mye av pensjonen til kvinner med lenger forventet levealder.
- De store forskjellene i forventet levealder mellom kjønn og ulike yrkesgrupper fører til en betydelig overføring av pensjonspenger fra lavinntektsgrupper til høyinntektsgrupper. Her driver faktisk folketrygden en omvendt fordelingspolitikk, sier økonomiprofessor og dekanus ved Universitetet i Bergen, Alf Erling Risa, til Bergens Tidende.

Mens mannlige drosjesjåfører har en forventet levealder på 71,9 år og 4,9 år i pensjonisttilværelsen, kan kvinnelige lektorer regne med å bli 84,2 år og dermed se fram til 17,2 år i pensjonistenes rekker.

Begge gruppene er med å finansiere sin egen alderspensjon gjennom trygdeavgiften og inntektsskatten, men gjennom et helt liv vil altså den mannlige drosjesjåføren betale inn mye mer enn han får tilbake fra folketrygden. Han vil faktisk subsidiere en god del av pensjonen til den kvinnelige lektoren.
- Det kan hende at de mannlige drosjesjåførene ville kommet bedre ut med private pensjonsordninger. For prisen de betaler for alderspensjonen er i dag for høy, sier Risa.

Mange lavinntektsgrupper har dessuten ikke mulighet til å søke Avtalefestet Pensjon (AFP) som 62-åringer. Det har imidlertid kvinnelige lektorer, lærere, fysioterapeuter og andre med lang forventet levealder. Med den nye pensjonsreformen som skal gjelde fra 2010 vil imidlertid alle kunne gå av med pensjon i en alder av 62 år.