Kontroll på hver stein

Av: Hilde Eskeland Foss I Nidarosdomen i Trondheim pågår det kontinuerlig en prosess med innsamling av data og dokumentasjon i forbindelse med restaureringen av kirken. De middelalderske katedralene var sin tids største byggeprosjekter, og det tok lang tid å bygge dem. Nå kartlegges stein som er brukt i byggingen av Nidarosdomen gjennom Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, og all data samles i databaser som siden kan hentes opp og presenteres gjennom visualisering i Autodesk Map. Kristin Bjørlykke og Børge Aune ved Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) har med andre ord en kjempeoppgave foran seg. De jobber i dag med den delen av kirken som kalles Koret. Denne delen av kirken er under restaurering, et prosjekt som skal ferdigstilles til kroningsjubileet i 2006. Fram til i dag er all informasjon om kirken samlet i arkivet, som vanlige dokumenter på papir. Nå skal kartleggingen resultere i databaseinformasjon som knyttes til DAK-tegninger av kirken. Her skal informasjon om steinene kirken er bygd opp av samles for analyser og senere generasjoners bruk. Kirkens tilstand kartlegges - Innen kulturminnevern er det viktig å kartlegge bygningens tilstand i tillegg til all den historiske informasjonen vi samler inn. Vi kartlegger skader og forvitringer på steinen, hvilke tidsperioder steinen stammer fra i de forskjellige delene av kirken, i tillegg til hvilke steintyper som er brukt. Vi vet at steinen er hentet fra 60 forskjellige brudd, og bygningshistorisk er det interessant å se hvilke brudd det er hentet stein fra i de forskjellige tidsperiodene, forteller Kristin Bjørlykke, rådgiver ved NDR. Kulturminnevern stiller strenge krav til dokumentasjon ved inngrep, og nå skal all informasjon på hver berørte stein i kirken inn i databasene. Vanskelig å fatte mengden Mengden informasjon som samles inn og bearbeides er stor. - Målet vårt var å finne en enkelt metode for å dokumentere inngrep og samle all informasjon på et sted. Dette skal så være tilgjengelig både for de som arbeider med bygningen i dag og framtidige slekter. Det var her Ola Nygårds fra Cad-Q kom inn i bildet, og vi fant en løsning på dette ved å bruke databasefunksjonaliteten i Autodesk Map. Tidligere har oppmålingene av kirken blitt utført manuelt. Det gjøres delvis fremdeles, men vi har også prøvd ut forskjellige andre metoder for datainnsamling. I dag bruker vi i hovedsak fotogrammetri for å lage tegningene, en metode som vanligvis brukes for kartproduksjon, sier Bjørlykke. Fotografiene er utgangspunktet, og ut fra disse tegnes alt inn i AutoCAD. - I denne prosessen har vi samarbeidet med et engelsk firma, Downland Partnership, som har mer erfaring med å benytte metoden på arkitektur enn det norske miljøet har, forteller hun. Databasene knyttes til DAK-tegningene Metoden som brukes resulterer i DAK-tegninger, som nå kompletteres av Bjørlykke i etterkant: - Jeg rydder i tegningene; blant annet gjør polygonene sluttet og etablerer flere lag for å kunne ta bort de jeg ikke trenger. Deretter skal databasene med informasjon knyttes til tegningene i databaseinformasjonen ligger opplysninger om alle ulike steinsortene i fasaden, sier hun. Hver stein nummeres med et ID-nummer lagt i Object Data i Autodesk Map. Samme ID-nummer finnes registrert i databasene og dermed kan tegning og egenskapsdata linkes sammen. Etter at databaser og DWG-tegninger er sammenkoblet kan fasader eksempelvis tematiseres på grunnlag av ulike analyser som ønskes visualisert. For eksempel kan et plott over hvilke stein som skal restaureres enkelt vises hvis dette finnes registrert. Cad-Q har utarbeidet en brukerveiledning til NDR, som beskriver hvordan data skal ryddes, bygges opp, editeres og til slutt kobles til data-baseinformasjonen.