Aker Kværner Headquarter

Aker Kværner Headquarter

Sted: Fornebu
Prosjekttype: Næringsbygg
BRA: 56. 000 kvm
Byggherre: Aker
Eier: Norwegian Property
Totalentreprenører: Skanska
Arkitekt: Niels Torp AS Arkitekter
Rådgivende ingeniører: BH: Vedal Prosjekt - BH EL: Foyn Consult - LARK: Grindaker - RIV: Erichsen & Horgen - RIB, RIBfys, RIG, RIT: Rambøll Norge - RIBr: Multiconsult - RIE: Electronova - RIA: Brekke & Strand - Rådgiver: LPO Arkitektur & Design - RØR: NVS Nofamo VVS - VENT: Komplett Bygg - EL: Moelven Elektro

Underentreprenører og leverandører: Riving: Dokken - Prefab bet.: Spenncon - Prefab stål: PPTH - Fasade: Hubro Norge - Spunt/pel: Entreprenørservice - Kjerneb.: Mimax Asfalt - Tekking: Icopal Tak Øst - Trapper/rekkverk: Eidskog Mekaniske Verksted - Himling, skjørt, innredn.: Sanacoustic Byggmontering - Naturstein: Naturstein-as - Solavskjerming: Vental Solex - Tepper/belegg: Intep - VA-anlegg: Hallvard Slåtta - Tømrer utv.: Ganlids Bygg - Tømrer innv.: Edvardsson Entreprenør Bygg - Dørmont., brannisolering/tetting: Thermax - Betonginjeksjon: Ing. Habberstad - Blikkenslager: Ath. Norderhaugs Eftf. - Betonggulv: Betong og Industrigulv - Støpeasfalt: NCC Roads Reg. Øst - Kran: Kranor - Fasadevask/anlegg: AMV Koltek - Betong: Unicon - Armering: Celsa Steel - Tredører: Swedoor - Flisar.: Mjøndalen Mur & Puss - Forskaling: Peri - Gulvavretting: RE Gulvavretting - Utv.tømerearb.: Petter & Helgesen

Det nye hovedkontoret er skreddersydd for å kunne ivareta et av industrigigantens viktigste fortrinn - rask tilpasningsdyktighet.

Mellom Telenorsenterets markante utstikkere og den tidligere terminalbygningens rektangulære form, står nå det nye hovedkontoret til Aker Kværner ferdig. De myke og bueformede løsningene binder sammen, men står samtidig som en kontrast til sine to naboer. To bygningskropper - to halvmåneliknende skall - omfavner hverandre og danner fire kiler som får bygget til å åpne seg mot sjøsiden i vest. Hovedinngangen på Aker Kværner Headquarter ligger mot sørvest, og innkjøringen til de to planene med tekniske rom og i alt 350 p-plasser, ligger mot nordøst.

De bygningstekniske utfordringene lå ikke bare i prosjektets størrelse, med 56.000 kvadratmeter fordelt på seks etasjer mot sjøsiden og fem etasjer ved hovedinngangen. - Bygget har en ekstrem kompleks geometri, nesten uten en rett vinkel. Det krevde store ressurser på stikning og oppmåling, det var rett og slett ikke mulig å bruke et ordinært aksesystem, sier anleggsleder Stein Johnsen hos totalentreprenør Skanska.

Ruver ikke - heldigvis
Aker Kværner Headquarter er tegnet av arkitekt Niels Torp. Et flott bygg, som ikke flotter seg på en prangende måte. Kunststykket er å få det enorme arealet til ikke å virke mer ruvende enn det gjør. Det er som de syv blåner - når man beveger seg rundt det for å ta arkitekturen i øyesyn, er det som om det stadig dukker opp noe nytt. Ikke minst er den store glassfronten mot sjøen imponerende og avslører litt av hemmeligheten bak oppskriften: Raske og effektive kommunikasjonsveier og med kontorplasser omgitt av lys og utsikt.
Bygget kjennetegnes ved sorte, elokserte aluminiumsplater og hvit, ru marmor. Fra inngangspartiet kommer man rett inn i den store glassalen og atriet, som inneholder kantine, auditorier og åpne løsninger med fem bruer mellom de forskjellige kilene. Det er lagt skiferheller i kantinedelen, og spansk marmorgulv med slipt overflate i hovedinngangspartiet. Med utstrakt bruk av nedhengte himlinger kan Aker Kværner Headquarter til enhver tid hive seg raskt rundt og tilpasses det til enhver tid aktuelle brukerbehovet. Uten større ressurser kan bygget nå seksjoneres til fornuftige inndelinger av avdelinger, prosjektgrupper og i såkalte teambaserte soner. Bygget er dimensjonert for 2100 personer. Når leieavtalene for de andre lokaliseringene etter hvert utgår, vil hovedkontoret inneholde ca 2000 kontorplasser, der fire av fem vil sitte i åpne landskap. Åpent og fritt landskap er det ute også, der den store, anlagte parken ikke likner mye på forgangne tiders flyplassvirksomhet.

Solgt to ganger
Byggherre var Aker, men underveis ble prosjektet solgt to ganger. Nåværende eier, Norwegian Property, har inngått en 12-årig leieavtale med Aker Kværner som skal være verdt ca 77 millioner i året. Stadig flere velger å plassere verdiene andre steder enn i murstein og prefab. Det kan for enkelte være god økonomi i det å frigjøre kapital ved å selge seg ut, for deretter å leie eiendommen tilbake.

Elementvarianter
Byggestarten var i november 2005, og Skanska har selv hatt deler av grunnarbeidet, med utsprenging av tomta, foruten betongarbeider og noe av det innvendige tømmerarbeidet. Leirskifergrunn og deponiforhold på Fornebu er spesielle. Fornebu Gjenvinning, noen hundre meter fra byggetomta, drives i regi av Statsbygg, men opereres av Skanska. De har et kommunalpolitisk vedtak i ryggen når de tar hånd om all masseflytting på Fornebu. I alt ble det gravet ut ca. 55.000 kubikkmeter masse. Det nærliggende deponiet minimerte belastningen på miljø og transport vesentlig, ved at størstedelen av de totalt 65.000 kubikkmeter masse ble knust og deponert der.

Bæresystemet i kjeller har bunnplate og fundamenter av plasstøpt betong. Bygget for øvrig har hovedsakelig stålsøyler, med bjelker i prefabrikkert betong. Etasjeskillere er hulldekker. Prefaben var så langt fra lagervare. De 4.000 variantene av prefabrikkerte elementer stilte store logistikkrav til Spenncon, som var godt i gang med produksjonen før byggingen startet. Spenncon leide arealer på den gamle flyplassen for å kunne mellomlagre en hel etasje ad gangen. - Riktig elementdel skal komme til riktig tid, på riktig bil, og i tillegg skal de ligge stablet i riktig rekkefølge for avlastning. Spenncon gjorde en kjempejobb, sier prosjektleder Arne Amundsen hos Skanska.

Teknikk helt på høyden
Størrelsen og kompleksiteten på prosjektet medfører naturligvis store og kostbare tekniske installasjoner. For en stor og viktig næringsgigant som Aker Kværner er valg av elektroinstallasjoner, it-løsninger og brann - og VVS-teknikk, langt fra underprivilegerte oppgaver. Det er nærmest også et mål og krav om å ligge helt i forkant av den teknologiske utvikling når det gjelder miljøbesparelser og energieffektivitet. Kun kuldetoppene skal kreve bruk av oljefyren, hele området er forsynt med fjernvarme og fjernkjøling basert på Bærum Fjernvarmes anlegg med varmepumper som utnytter sjøvannet som varmekilde.
Rambøll har hatt flere viktige rådgivningsoppgaver, men har også vært ansvarshavende for bygningsfysisk prosjektering. Den viktigste oppgaven var å avdekke problemstillinger knyttet til de forskjellige fagene, for å forsikre seg om at krav og anbefalinger blir ivaretatt.

Ny prosjektmodell
Ut i fra byggets størrelse og de to bygningskroppene, valgte Skanska å prøve ut en ny prosjektmodell. Rigg, teknisk, samt bygg A og Bygg B ble omgjort til egne, selvstendige prosjekter. Hensikten var å effektivisere driften ved å ha mest mulig detaljert oversikt til enhver tid. Oppdelingen og grensene ble inndelt etter hva som var best hensiktsmessig. Nå ble det fire forskjellige budsjettansvarlige som rapporterte til prosjektleder Amundsen. Ved å sette fokus på innkjøp og økonomi, krever dette nitidig planlegging i god tid.

- Delvis er det kontraktens størrelse, men også byggets fysikk med to kropper, som gjorde at vi valgte denne løsningen, forklarer Amundsen. - Grensesettingene som var avtalt var absolutte, det nytter ikke med halvveise avtaler og løsninger. Men de var fleksible, og det var fullt ut mulig å foreslå felles, avtalte endringer som gjorde de geografiske grensene mindre rigide. Modellen fungerte svært godt, bygget ble levert til riktig tid og med en kvalitet som byggherren uttrykker han er tilfreds med, sier Amundsen. Også H-verdien var svært god, 4.47 i løpet av ca. 675.000 registrerte arbeidstimer.

Psykologhjelp
Denne mellomtittelen høres dramatisk ut. Men det er nettopp for å unngå dramatikk at stressmestring her ble introdusert på et stort prosjekt i byggenæringen. Stein Johnsen og Arne Amundsen har lang erfaring fra store byggerier. De var begge med på Telenorsenteret i sin tid. Nå ville de forberede resten av gjengen på det velkjente trykket som de sannsynligvis ville komme. De ti siste prosentene av byggetida; De tøffe, avsluttende tre månedene. Mot slutten på prosjektene er det ofte et heftig intensitetsnivå før kurven fortsetter å stige. Det gjaldt å kunne forberede seg på denne stigningen. Å kjenne stressbelastningen mentalt på forhånd, slik at denne kunne identifiseres dersom den kom - og å gjøre den om til en positiv og håndterbar opplevelse.
Skanska engasjerte en psykolog som holdt kurs for hele staben, for at de ansatte skulle bli kjent med hvordan kroppen reagerer på stress. Belastningen ble etter hvert stor, og alle sto på utover det prosjektet egentlig kunne forlange. Resultatet av stressmestringsseminaret var at ingen bakket ut, staben kjente igjen følelsen fra beskrivelsen, og hadde dermed noe å forholde seg til.

- Så kom vi da også nydelig i mål. De som har vært med på dette prosjektet har vært et spesielt team som har engasjert seg mer enn vanlig, med tid, innsats og dedikasjon. Vi har vært heldige som har hatt en god alderssammensetning i prosjektet, både folk med ungdommelig pågangsmot og eldre med erfaring, avslutter Arne Amundsen.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter