Krever lavere CO2-utslipp på hjemmebane

Etter en pause siden før jul, starter nå de reelle forhandlingene på nytt, men det er ikke gitt at de rødgrønne og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre klarer å bli enige om et klimaforlik. Forhandlingene er mellom partienes parlamentariske ledere.

Før jul gikk regjeringspartiene med på bevilge penger til bevaring av regnskog og å innlede nye forhandlinger med Sverige om grønne sertifikater.

Tøffere virkemidler
- Vi krever lavere utslipp og tøffere virkemiddelbruk. Kvotekjøp i utlandet kan ikke erstatte den jobben som må gjøres i Norge, slår lederen i Stortingets energi- og miljøkomité, Gunnar Kvassheim (V), fast overfor NTB.

De tre opposisjonspartiene mener at Lavutslippsutvalgets konklusjoner er en god målsetting. Utvalget går inn for å kutte 17 millioner tonn CO2-utslipp innen 2020.

I klimameldingen, som er utgangspunkt for forhandlingene, foreslår regjeringen å kutte mellom 13 og 16 millioner tonn CO2-utslipp innen 2020. Opposisjonen krever at kuttene må tas innen alle sektorer, også oljesektoren.

Dette vil koste penger, men regjeringspartiene sa før jul at de også var interessert i å forhandle om de budsjettmessige konsekvensene av forslagene.

- Vi håper å finne fram til en løsning. Det er ingen tvil om at vi er mer ambisiøse enn regjeringen, konkluderer Kvassheim.

Kvotedirektiv utenfor
Mandag skrev Dagens Næringsliv at regjeringen går inn for å kjøpe CO2-kvoter billig i u-land og selge dem dyrt innen EU. Forslaget om hvordan Norge skal forholde seg til klimakvotesystemet i praksis har vært ute til høring.

Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund sier at et slikt system gjør utslippskutt mindre lønnsomt. Professor Jørgen Randers, som ledet Lavutslippsutvalget, kritiserer en slik ordning fordi den reduserer insentivet til å utvikle en klimagassvennlig livsstil for rike land.

DN har fått regnet ut at staten vil sitte igjen med en pen gevinst etter en slik kvotehandel. Fortjenesten er regnet ut til mellom 488 og 900 millioner kroner per år.

- Dette kvotesystemet er ikke tema for klimaforhandlingene. Vi krever tiltak som får utslippene betydelig ned på hjemmebane og ikke tiltak som fører til at vi kan kjøpe oss ut av problemene, understreker Kvassheim.

- Hyklersk politikk
Fremskrittspartiets energi- og miljøpolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, sier at regjeringen fører en «hyklersk klimakvotepolitikk».

- Regjeringens klimapolitikk handler om penger, ikke miljø. Deres hykleri skader både miljøsaken og fremtiden for norsk næringsliv, skriver han i en pressemelding.

Solvik-Olsen mener klimakvoteloven mister troverdighet når regjeringen legger opp til en svært restriktiv kvotetildeling til norske bedrifter, for så å selge overskuddskvotene til andre land.

- Hadde regjeringen vært bekymret for CO2-utslippene, hadde de makulert disse overskuddskvotene, sier han.