ERMCO Internasjonale miljøkrav,følger vi med internasjonalt eller blir vi tatt på senga

Sammendrag: Enkelte initiativ fra Europarådet bekrefter en voksende trend mot mer forretningsvennlig lovgivning f.eks o innføringen av tilleggsvedtekter, dvs. frivillige avtaler; o den økonomiske/miljømessige/sosiale innflytelsen på vurderingen av lovgivningen Resultatet av et stort antall pågående debatter på EU nivå har vært positive (vibrasjonsdirektivet) mens andre forblir noe usikre (Energibeskatningsdirektivet). Man har gjort en del gode erfaringer når det gjelder initiativ fra sementbransjen på internasjonalt plan, betongbransjen i Europa og byggeindustrien på det nasjonale plan. Betong- og bygg / anleggsbransjen bør være klar over alle de ulike mulighetene for forfremming som et miljøengasjement vil gi. En kan nevne konkurransemessige fordeler, en profil som vil gjøre selskapet mer attraktiv mht. rekruttering, LCA, energieffektivitet i bygninger, bæreraftig ressursbruk etc. Mulighetene bør ha et godt realitetspotensiale forutsatt samlet kunnskapsatsning innen bransjen FOU institutter - utbyggere og utførende. Norge synes å tatt tak i miljøaspekter innen bygge og anleggsbransjen med hensyn til nye lover og direktiver. Imidlertid er det en god vei å gå fra nedskrevne strategier via operative tiltak og den vanlige hverdag hos den enkelte medarbeider Nøkkelord: Miljø, politikk, lovgivning, nyheter, muligheter, miljøledelse, helse og sikkerhet, bærekraftighet, byggematerialer INNHOLD ERMCO Generelle aspekter ved EU og miljølovgivning Miljøledelse Energi Ressursbruk Luftforurensning Kjemikalier Vann Avfall Generell politikk Helse og sikkerhet Bærekraftighet ERMCO ERMCO er den europeiske bransjeorganisasjonen inne fabrikkblandet betong Sekretariatet er pr 1.06.02 flyttet fra England til Brüssel. 20 europeiske land er medlemmer + Israel og Tyrkia. 2 assosierte medlemmer i Sør-Afrika og USA samt 2 korresponderende medlemmer i Cuba og Russland. ERMCO er organisert i 2 komiteer teknisk og miljø med egen ledelse og sekretær. Administrativt ledes ERMCO av en generalsekretær som rapporterer til styre hvor alle medlemsland er representert. ERMCO har et utstrakt samarbeide med øvrige bransjeorganisasjoner og nyter god respekt inn mot EU og Cen. Ytterligere opplysninger se www.ermco.org.uk GENERELLE ASPEKTER VED EU OG MILJØLOVGIVNING Det sjette miljøhandlingsprogrammet er vedtatt Europarådet har nå vedtatt det 6. programmet som vil komme til å styre målsetningen til miljøpolitikken frem til 2012. Programmet har som målsetning å bryte forbindelsen mellom presset på miljøet og økonomisk vekst. Klimaendringer og luftkvalitet vil i første omgang få høyest prioritet (konsekvensen for produsenter av ferdigbetong vil da bli økt fokus på CO2- og støv/partikkelutslipp) sammen med bl.a. bærekraftig bruk av ressurser og avfall (f.eks. mer lovgivning i forhold til produsentansvaret, inkl. bygge- og anleggsavfall og gjenvinning). Europarådet har en målsetning om at alle tematiske strategier omkring luftkvalitet, gjenvinning og bærekraftig bruk av ressurser skal være på plass innen år 2005. I 2006 er målet å presentere en lovgivning som gir en bedre håndhevelse av den eksisterende lovgivningen. Europarådets program om Bedre vedtekter Dette er det mest opplagte tegnet på en voksende trend mot mer forretningsvennlig lovgivning. Programmet, som ble offentliggjort i sommer, inneholder: 1. En høring om høringer: Industri (alle sektorer), konsumentgrupper, ikke-statlige organisasjoner o.l. er bedt om å kommentere de generelle prinsippene og minimumskrav for utforming av høringer som omhandler politikk. 2. Ideer rundt vurderingen av økonomisk, miljømessig og sosial innflytelse på større lovgivningsinitiativ - som skal bli standard innen år 2005. EUs råd i Göteborg 2001 slår fast: Alle større politiske forslag bør inneholde en bærekraftig påvirkelig vedtekt som dekker opp om deres potensielle økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser. EU planlegger å implementere strategien gradvis fra år 2003, kun gjeldende for juridisk bindende lovforslag. Den vil også forsøke å flette sammen forretningsmessige-, miljømessige- og andre påvirkelige vurderinger til et standard format. UNICE, Union of Industrial and Employers´ Confederation of Europe, fastslår: Løfter om systematiske vurderinger som dekker økonomiske-, sosiale og miljømessige aspekter er essensielle i utviklingen av EUs politiske fremstøt og noterer seg Europarådets handlingsplan for bedre regulering som et positivt steg i riktig retning. I tillegg ønsker de seg en raskere implementering av dette programmet. 3. Metoder for å forenkle og forbedre Samfunnslovgivning inkl. bruken av frivillige avtaler (se avsnitt under). Europarådet vil innføre disse prinsippene i høst, men de vil ikke være bindende. Miljømessige avtaler I juli 2002 la Europarådet frem omfattende regler for undertegning av frivillige avtaler med industrisektoren i EU for å oppnå miljømål uten å måtte ty til lovgivning. Dette bekrefter en voksende trend mot mer industrivennlig kontroll (se avsnitt over). Den første bransjen som skal teste ut dette vil mest sannsynlig bli PVC-bransjen. Tre typer av miljømessige avtaler er skissert: 1. Spontane forpliktelser fra industrien i områder hvor Europarådet ikke har noen planer om å fremlegge lovforslag. Resultatet fra dette vil på det meste bety en formell anerkjennelse fra Europarådet 2. Selv-kontroll: Industrisektoren fremlegger en frivillig avtale på basis av Europarådets erklærte mål om lovgivning; Foreløpige eksempler er PVC og batteriavfall. Målet vil være å unngå brysomme målinger. Europarådet kan da utsette lovforslag og anerkjenne industriens innsats ved å utarbeide en frivillig avtale som inkluderer mål. 3. Med-kontroll (virkelig nyhet): Europarådet foreslår en mer frivillig avtale som et alternativ til lovgivning. Det europeiske Parlamentet og Rådet vil ha full kontroll som medlovgivere når det gjelder målsetning, mens industrien vil ha frie hender til å bestemme hvordan de skal bli enige: dvs. at de europeiske institusjonene bestemmer hva og når, og industrien avgjør hvor. Dette vil inkludere industriens ekspertise og erkjennelsen av at deres kunnskap kan være den beste måte å oppmå en beskyttelse av miljøet. For å forhindre bruk av avtaler som en slags uthalingstaktikk kan det bli satt foreløpige mål som kan være med og gi oss bedre krav. Europarådet har, med sin pakkeløsning, ytret et ønske om å benytte med-kontroll oftere. Alt i alt er dette et trekk som har fått en varm velkomst av industrien. UNICE fastslår at selvkontroll og avtaler prioriteres høyest, dette p.g.a. potensialet for en effektiv og tidlig fremgang og kapasiteten til å motivere både forretning og industri. Det er spesielt slik at aktiv miljøledelse vill bli belønnet ved at det ikke skjer noe i forhold til lovforslag. Muligheter for private partier/organisasjoner å protestere mot EUs lovgivning En vurdering gjort av domstolen Court of First Instance i Europa sier at private partier/organisasjoner kan legge inn en juridisk protest på den europeiske lovgivningen dersom de påvirkes av den. Dette er et viktig signal for industrien, selv om den gjeldende lovgivningen ikke påvirker direktivene. Den kan påvirke på den måten at de som sitter og utarbeider forslagene kanskje tenker mer igjennom konsekvensene av lovgivningen. Aktørene i byggeprosessen kan således gjennom sine interesseorganisasjoner overvåke og påvirke forslag til EU direktiver. ERMCO har ved flere anledninger hatt direkte møter med EU kommisjonen etter inngående intern behandling blant medlemslandene deriblant Norge. Resultatene har vært entydig positive for bransjen og betong som byggemateriale. MILJØLEDELSE Miljømessig informasjon om byggematerialer / LCA (Livssyklusanalyse) Det overordnede målet med slik informasjon er å hjelpe de som skriver tekniske spesifikasjoner for bygninger med hvilke stadier i en bygnings livssyklus den bør vurderes. En studie gjort av europeisk kommisjon sammenligner eksisterende nasjonale planer og foreslår noen bindende og frivillige valgmuligheter for å forsøke å samkjøre planene. Studien konkluderer med at det er nødvendig med en felles format innen EU for informasjon om byggematerialer. Europarådet kjemper nå for en obligatorisk tilnærming til en felles mal for å kunne vurdere den miljømessige virkningen av ulike byggematerialer med hensyn til graden av kompleksitet og antallet interessenter involvert, samt behovet for å kunne bli enige om en felles tilnærming. Rådet anbefaler også å bruke standardiseringsmetoden som finnes i EU-direktivet for byggematerialer (CPD). CEN- den europeiske standardiseringskomiteen vil bli hovedaktøren i tilnærmingsstrategien, som består av to scenarier: 1. Produkt-basert scenario: Europarådet vil gi CEN mandat til å inkludere informasjon om et produkt/en produktgruppes livssyklus (Miljømessig Produktdeklarasjon) i felles CPD-standard - som skal være på plass innen 3 til 6 år. Diskusjoner som foregår internasjonalt vil tas med i vurderingene (ISOs Tekniske komité 59 har nettopp gitt ut en andre utgave av artikkelen Sustainability in building construction environmental declaration of building products / (fritt oversatt:)Bærekraftighet i byggebransjen miljødeklarasjon av byggematerialer). Bransjen har alltid etterspurt denne typen miljøinformasjon om materialene (i motsetning til miljømerking), da disse materialene selges til bedrifter og ikke konsumenter. NB: Skadelige materialer vil bli tatt hånd om separat. 2. Bygge-basert scenario: Her ligger fokuset på den miljømessige konsekvensen av bygninger, ikke på det enkelte byggemateriale f.eks. Environmental Building Performance Assessment Miljømessig vurdering ved utførelse av bygninger. Denne tar i tillegg for seg livssyklusanalyse, dvs. alle aspektene ved design- og konstruksjonsfasen, bruksfasen og rivingsfasen => en slags plan for bærekraftige bygninger. Igjen ønsker Europarådet å gi CEN mandat, men denne gangen vil det bare være utkast til før-standarder basert på Eurocode Standards for byggebransjen. Disse før-standardene kan ta mellom 4 til 8 år og vil gradvis bli konvertert til fullstendige europeiske standarder. Skadelige materialer vil også her bli tatt hånd om separat. Cembureau, den Europeiske sementforeningen, ser timingen av det produkt-baserte scenariet som en stor fordel. De ønsker imidlertid ikke å utelukke en kombinasjon av de to scenariene på lengre sikt. En fordel med det bygge-baserte scenariet er at det vil sette alle fasene i en livssyklusanalyse i et perspektiv: dvs. at de miljømessige virkningen av bruken av et materiale kan settes i perspektiv med den miljømessige innvirkningen en bygning har i alle faser inkl. bruksfasen. I begge tilfeller vil data fra byggematerialenes livssyklus være uvurderlig. Utviklingen av denne saken bekrefter den økende viktigheten av å samle miljødata fra ferdigbetongprodusenter. Den gir også betongbransjen en mulighet: dersom byggeavfall kan benyttes i stedet for ikke-fornybare råmaterialer til mindre viktig bruk (som f.eks. bruk av maskinsand fra steinbrudd i stedet for jomfruelig sand). Ved produksjon av høyverdig betong til de mest teknisk krevende bygninger/konstruksjoner bør en fremdeles bruke jomfruelig materiale, dersom livssyklusanalysen viser at dette er miljømessig bedre. Dette for å sikre kvaliteten. Betongbransjen vil høste fordeler av å vise sitt engasjement i forhold til å redusere miljøkonsekvensene av sine produkter over hele levetiden. En kan merke seg at et økende antall studier fremhever riktig valg av byggematerialer for å kunne oppnå en bærekraftig konstruksjon! Øko-ledelses- og revisjonsplan (EMAS) Det er nå en avtakende interesse for disse planene, så Europarådet er under et sterkt press for å komme frem til bedre konkurransemessige fordeler for de bedriftene som har oppnådd sertifisering. Dette i tillegg til det bedriftene sparer i forhold til lavere utslipp av forurensninger og redusert ressursforbruk. Det vil derfor muligens bli innført et økonomisk og lovmessig incentiv for EMAS-registrerte bedrifter (f.eks. rabatt på miljøavgifter, redusert kontrollfrekvens, rask behandling av nye anleggstillatelser). Det vil derfor snart bli gode tider for betongprodusenter som sertifiserer seg og blir EMAS-registrert. ENERGI Energibeskatning Det foreslåtte Direktivet er totalt forskjellig fra det første forslaget som ble fremlagt av Europarådet. Beskatningsnivået vil avhenge av energiforbruket: Ingen fritak: all energi som brukes til motorer eller til oppvarming beskattes. Dette inkluderer også søppelforbrenning. Delvis fritak: energi som brukes som råmateriale i mineralogisk foredling er fritatt (dvs. sement, som er produsert ved elektrolytiske-, metallurgiske- og kjemiske reduksjonsprosesser). Fullt fritak: alle typer energi som benyttes til kraftkrevende industri er fritatt for skatt. Disse unntakene kan være obligatoriske eller frivillige ( I noen tilfeller vil medlemsland være nødt til å bestemme hvor de skal plasseres, i andre tilfeller ikke). Per i dag er sementbransjen omfattet av et obligatorisk unntak; Cembureau driver lobbyvirksomhet for ett fullstendig obligatorisk unntak fra skatt. Skattetakstene for bedrifter vil bli redusert, og all annen beskatning vil bli redusert under minimumsgrensen i saker hvor en miljømessig avtale er i havn. Dette er nok et tegn på muligheten for belønning dersom man viser engasjement i forhold til miljøet. Direktivet vil mest sannsynlig bli utgitt i begynnelsen av mars 2003. I tillegg har Europarådet foreslått gradvis å samle medlemslandene til en felles avgift på komersielle dieseloljer, med et mål om å oppnå en bindende skattetakst på 350 Euro per 1000 liter for alle medlemmer innen år 2010. Energieffektivitet i bygninger I April 2001 ble et forslag til et nytt direktiv lagt frem. Hovedmålet med dette er å påvirke bygningsstandardene til det beste for medlemslandene. Direktivet foreslår: - En måte å kalkulere en bygnings energipotensial, inkl. termiske karakteristika. - Bruk av minimumskrav for nye bygninger med et bruksareal større enn 1000 m2 (f.eks. vurdering av desentraliserte system, slik som kombinert varme og strøm, fornybar energi og fjernvarme) og eksisterende bygninger som er under renovasjon med et bruksareal på over 1000 m2 (dette kan defineres av medlemslandene selv). - En sertifiseringsplan for alle bygninger, tilgjengelig når nye og eksisterende bygninger selges eller leies ut ( gir fremtidige forsøk en mulighet til å sammenligne fremtidige kostnader) som inkluderer en beregning av energibruk. Denne bør fornyes hvert 10 år. - Inspeksjon og vurdering av fyrkjeler/oppvarmings- og kjøleanlegg. Tidspunktet for implementering har vært årsak til mange debatter: For tidlig og det vil bli for liten tid til å utvikle den nødvendige infrastruktur og ekspertise; For sent (dvs. etter 2008) og det vil ikke bli mulig å kunne bidra til Kyoto-avtalen, noe som kan føre til at andre kilder til drivhusgasser kan bli funnet. Dette vil gi flere krav til byggematerialbransjen , til tross for det kjente faktum at energi brukt til drift (energi brukt i bruksfasen) er mye større enn energien som brukes i byggeperioden (inkl. energien som brukes til fremstillingen av materialer). Europarådet anbefaler implementering før 2006. Denne saken gir en veldig god mulighet i promoteringen av byggematerialer med en iboende isolasjonsevne. Det er nå kjent at betong i noen tilfeller kan fungere som en dårlig varmeleder og dermed redusere energiforbruket. Studier av caser som viser dette kan skaffes fra ERMCO, den europeiske ferdigbetongorganisasjonen. RESSURSBRUK Bærekraftig bruk av ressurser Europarådet utvikler nå en tematisk strategi når det gjelder bærekraftig bruk av ressurser. En meddelelse er ventet å komme innen 2002. Målet er å koble økonomisk vekst fra ressursbruk. Studier vil bli utført for å: - Bestemme om en sektormessig eller ressursbasert tilnærming er mer riktig. Siden noen sektorer bare er ansvarlige for et av aspektene ved ressursbruk, f.eks. utvinning, en tilnærming basert på hele livssyklusen for ressursbruk er å foretrekke. - Se på reguleringer, økonomisk struktur og miljømessige konsekvenser av ressursbruk; livssyklusdata frem mot 2020; skatter og subsidier for naturlige ressurser og avfall; ledelsesmessige eller teknologiske løsninger (materialerstatning, gjenvinning etc.); den beste praksisen i medlemslandene (innovasjon mot en bærekraftig utvikling) og identifikasjon av det beste verktøyet/kombinasjon av verktøy for å koble økonomisk vekst fra ressursbruk. Dette gir betongindustrien en mulighet til å promotere dens bidrag til bærekraftig utvikling over levetiden til sitt produkt når det benyttes andre materialer enn jomfruelig materiale. Det er verdt å notere seg at råvareleverandørene jobber med et sett med indikatorer på bærekraftig utvikling (totalt 13 hvorav 7 overvåkes av medlemslandene). Dette ble lansert i sommer i samarbeide med Europeiske handelsorganisasjoner (Eurogypsum, UEPG) som vil samle data for sin egen sektor. LUFTFORURENSING EUs utslippspolitikk Det finnes fortsatt et uttall av problemstillinger som må løses: 1. Noen av medlemmene i det Europeiske Parlamentet støtter en obligatorisk utslippsplan i EU, mens Rådet, Tyskland, Storbritannia og Finland ønsker en frivillig tilnærming. 2. Det er fremdeles ikke helt klart hvilke sektorer og hvilke gasser som vil bli inkludert i denne planen. 3. Det pågår for tiden en intens debatt omkring hvordan utslippstillatelser skal tildeles: de kan enten bli auksjonert bort eller tildelt gratis basert på tidligere utslippsnivå. Institusjonene greier ikke å bestemme seg for hvilket alternativ de skal velge: - Noen av medlemmene i det Europeiske Parlamentet ønsker et hybridsystem på plass frem til 2008 (30% auksjonering og 70% gratis), og 100% auksjon etter det. - Europarådet og de resterende medlemmene av det Europeiske Parlamentet ønsker at alle tildelinger av tillatelser skal være gratis i den første perioden, dvs. 2005-2007. Kjøp av kvoter kan gi fordel for industri med høy inntjening (olje). Cembureau driver lobbyvirksomhet for å få til gratis tildeling av tillatelser. Konsekvensen av dyre tillatelser vil være et incentiv til å flytte sement- og betongvirksomhetene ut av EU, noe som ikke vil være ønskelig fra Europarådets side. 4. En annen viktig sak som bør diskuteres er om man skal gi selskaper med flere installasjoner lov til å overføre tillatelser internt, dette vil lette det totale resultatet for selskapet som helhet. 5.Medlemmer av det Europeiske Parlamentet har foreslått at medlemslandene i EU kan frita individuelle installasjoner, basert på spesielle forhold(utslippsgrenser, rapporterings-/overvåknings-/verifiseringskrav). Igjen er dette et klart signal fra de europeiske institusjonene at det å være aktiv innenfor miljøledelse vil belønnes. KJEMIKALIER EUs kjemikaliepolitikk Europarådet er nå tvunget til å innføre strengere krav til kjemisk sikkerhet i EU, inkl. erstatning av skadelige kjemikalier og evalueringen og registreringen av kjemikalier og frykten for økte kostnader og nedsatt konkurransedyktighet. En ny studie utført av Europarådet viser at dette er billigere enn hva bransjen har beregnet så langt. Europarådet insisterer på at unødvendige, komplekse og overdrevne krav skal unngås, inkl. for nedstrøms brukere som f.eks. betongprodusenter. En regulering er sannsynlig, noe som betyr at det vil bli direkte brukt innen medlemslandene og vil erstatte den nasjonale lovgivningen. VANN Byggematerialer i kontakt med drikkevann Dagens nasjonale regelverk når det gjelder godkjennelse av byggematerialer i kontakt med drikkevann varierer mye. Europarådet (gruppe for byggematerialer ikontakt med drikkevann) jobber med en Europeisk standard for tillatelser som vil gi et felles system. Europarådet rådfører seg med alle interessenter før de bestemmer seg for et endelig lovforslag. Cembureau og ERMCO er involvert i denne prosessen. AVFALL Definisjon på avfall Den Europeiske Domstolen har følgende definisjon av avfallsbegrepet: Avfall kan ikke ses på som gjenvunnet før det er fullstendig tilbakeført til en ren form som kan brukes umiddelbart. Inntil dette punktet må materialet betraktes som avfall, selv om det har en økonomisk verdi og dermed ikke vil bli vraket av eieren. Dette er et slag for den sekundære råvareindustrien, som ønsker at EUs krav til gjenvunnet materiale skal bli mer lempelige. Bygge- og riveavfall på nasjonalt nivå - Irland: det nasjonale bygge- og riveavfallsrådet har satt et mål om 85% gjenvinning innen 2013 (frivillig ordning) - Tyskland: 85% av alt kommersielt avfall og byggeavfall må gjenvinnes (lovutkast) Gruve og steinbruddsavfall Det tredje dokumentet ble utarbeidet i juni 2002, i forkant av et Direktivforslag som vil komme ut i slutten av 2002. Det foreslår å kreve at et utdrag av selskaper som tar hånd om sitt eget avfall skal: - Søke om tillatelse; - Betale en garantisum før tillatelsen innvilges: denne summen skal brukes til å bringe anlegget til en tilfredsstillende tilstand etter at anleggstiden er over. Denne summen vil bli beregnet ut i fra de estimerte skadevirkningene av et slikt anlegg. - Obligatorisk forsikring av anlegget for å dekke eventuelle skader på miljø, eiendom eller mennesker. Andre forhold man bør ta i betraktning: - Overmasse og overskuddsmasse må ses på som avfall. Direktivet vil være beskrivende, inkludere SEVESO II krav, og det vil føre til en forutsigbar administrativ arbeidsmengde, spesielt ved små og middels store entrepriser. - Kostnadene for behandling av gruveavfall vil øke, som igjen fører til at prisen for råmaterialer til sement øker, noe som vil gi en økning i prisen for sement som direkte konsekvens. GENERELL POLITIKK Miljømessig ansvar Ved å innføre et miljømessig ansvar ønsker man å få inn prinsippet med at den som forårsaker forurensningen også skal betale for å få ryddet opp. Den mest kontroversielle saken er ansvaret for ødeleggelsen av biodiversiteten: siden dette er en problemstilling som er vanskelig å kvantifisere, vil det ikke være tilgang på forsikring. Europarådet har omsider foreslått å inkludere skader på biodiversiteten i områder som er en del av EUs Natura 2000 beskyttede nettverk. Dette skal etter hvert dekke ca 10% av EUs landområder. En ar merket seg positive signaler fra bransjen: - Bøtelegging ved individuelt ansvar vil ikke overstige 140 mill Euro (samme øvre grense som i USA). Ved svikt vil pengene trekkes fra et fond opprettet av regjeringene og selskaper som er involvert i spesielt risikofylte aktiviteter (slik som de som dekkes av SEVESO-direktivet). - Tillatelse til dispens pga av mangler vil bli holdt igjen. Likevel vil selskapene få tillatelse til å beholde dagens behandling av mangler dersom de greier å bevise sin sak gjennom ERAM, et miljøledelsessystem med risikoanalyse. Dvs. at de ikke vil være ansvarlige for utslippene eller aktivitetene sine dersom disse blir vurdert som harmløse i følge den beste vitenskapelige og tekniske kunnskapen en har på det tidspunktet de oppstår. Det er antatt at ERAM vil ha en kraftig preventiv effekt ved stort sett å redusere antallet forurensende hendelser. - Saken med finansiell garanti for miljømessig risiko vil være relativt fleksibel, med et minimumsnivå som er obligatorisk for de potensielt farligste aktivitetene, med unntak av enkelte små lavrisikoaktører. Integrert ProduktPolitikk (IPP) Denne overbygningspolitikken ser ut til å minimere de miljømessige konsekvensene av produkter gjennom hele deres levetid. Utgivelsen av Den Hvite Avisen er nå forsinket på grunn av endring i tankegang hos Europarådets Direktorat for generelt miljø. Dette direktoratet holder på med en studie som tar for seg et større antall produktgrupper hvor konkrete forslag vil bli gitt lovgivende og ikke-lovgivende, for å vise at IPP er liv laga. Offentlig fullmakter En oversikt over statusen på offentlige fullmakter i EU er på vei. Ministrene har kommet frem til en avgjørelse angående et nytt regelverk, selv om miljømessige mål kan inkluderes i de tekniske spesifikasjonene som er laget for anbyderne på kontrakten. I de fleste tilfeller vil kriteriene for lønnsomme kontrakter måtte være den mest økonomisk lønnsomme. Likevel har den Europeiske Domstolen tatt en beslutning som gir offentlige myndigheter retten til å bruke sosiale og miljømessige kriterier ved tildeling av kontrakter ved offentlige anbud. Europarådet vil i høst gi ut en håndbok som gir retningslinjer for hvordan lokale myndigheter kan finansiere grønnere prosjekter. Standardisering og miljø Standarder spiller en svært viktig rolle i design, produksjon, pakking og sluttstadium på bl.a. bygningsmaterialer. Derfor har de et potensial for å spille en viktigere rolle i beskyttelsen av miljøet. De Europeiske institusjonene har per i dag anerkjent behovet for å integrere miljømessige vurderinger i standardiseringsprosessen. Europarådet har lagt frem et forslag på hvordan de tror at dette best kan ordnes. Når det gjelder standarder for byggematerialer, er de skadelige stoffene viktigst og testingen av disse. CENs miljøprosjekt mot byggebransjen har bestemt, inntil Europarådet kommer med sine anbefalinger når det gjelder miljøskadelige stoffer, at det er for tidlig å begynne integreringen av CENs testmetoder for miljø i standarder. HELSE OG SIKKERHET EUs strategi for helse og sikkerhet Som en respons på det økende antallet arbeidsrelaterte ulykker siden 1999, har Europarådet presentert en ny strategi for Helse og Sikkerhet på Jobb for perioden 2002-2006, med en målsetning om å forhindre risikoen for yrkessykdommer og sosiale problemer på jobben. Denne vil se på muligheten for å sette kvantifiserbare mål, spesielt i sektorer hvor ulykkesstatistikken er høyere enn vanlig. Medlemslandene ønsker å oppmuntre til en kultur hvor man forsøker å unngå risiko gjennom en kombinasjon av lovgivende målinger og et samarbeid mellom helse- og sikkerhetseksperter. Krystallinsk silika Den lenge etterlengtede anbefalingen på grenseverdier for yrkeseksponering av krystallinsk silika ble utgitt i juni 2002. Den resulterte i et positivt utfall for bransjen når tilnærmingen silikøs forebygging forebygger kreft ble brukt, i motsetning til klassifiseringen av krystallinsk silika. Likevel, grenseverdien for eksponering skal holdes under 0,05 mg/m3 av respirabelt silikastøv (dvs. 50 g/m3), som er nært den merkbare grensen og som kan skape problemer for byggematerialbransjen. EUROSIL den tekniske komiteen for den europeiske foreningen for industrielle silikaprodusenter, har laget et spørreskjema for å samle inn sosioøkonomiske data blant silikaprodusenter og brukere av silika. Det lovgivende dokumentet er nå ute til høring frem til desember 2002. Etter den tid vil den endelige anbefalingen bli overlevert til Europarådet for et endelig forslag til grenseverdi og rammeverket rundt. Krom i sement I midten av august kom Europarådet med forslag til et direktiv som begrenser markedsføringen og bruken av sement med mer enn 2 ppm kromVI. De fastsatte målene med forslaget er å: - Harmonisere provisjonen over hele Europa - Sørge for et høyt nivå på helsevernet for folk som eksponeres for våt sement (unngå krom-eksem hos arbeiderne) Restriksjonene er knyttet til sement produsert og brukt i EU-land så vel som til importert sement. Europarådet fastslår at det fremlagte Direktivet bare vil føre til mindre problemer i sement-bransjen. Cembureaus forslag om å finne den mest effektive måten å forhindre eksemproblemer for bygningsarbeidere ble ikke akseptert. F.eks. løseligheten til krom blir redusert ved å tilsette jernsulfat (et restprodukt i enkelte industrielle prosesser). I Norge og andre Nordiske land er det ikke tillatt å bruke sement med et høyere innhold av løselig krom enn 2ppm . Både Norcems sementer og importsementene fra EMBRA er dekromatisert med tilsetning av jernsulfat. SEVESO II: stor risiko for ulykker ved enkelte industrielle aktiviteter. Dette er spesielt relevant for utvinningsbransjen. Det Europeiske Parlamentets miljøkomité har stemt for å forlenge revisjonen av Sevesodirektivet som går på stor ulykkesfare ved arbeid i gruver. Reglene burde ikke henvende seg til gruver som benytter kjemiske og termiske metoder for å utvinne materiale, slik som kullgruver. En debatt mellom de Europeiske institusjonene vil følge. Vibrasjon Medlemslandene er nå pålagt å lage et utkast til en nasjonal lovgivning som skal beskytte arbeiderne mot vibrasjon. Som et EU-direktiv ble dette innført i juli 2002, mens den nasjonale lovgivningen bør være på plass innen 2005. Kravet til en urealistisk lav grenseverdi for vibrasjon i hele kroppen på 0,8 m/s2, begrenser operasjonene på traktorer/gravemaskiner/dumpere og trucker til 2-4 timer hver dag per sjåfør. Den daglig er eksponeringen er nå 1,15 m/s2. Når det gjelder hånd-arm vibrasjoner introduserer direktivet et krav til håndtak som reduserer overføringen dersom en verdi på over 2,5 m/s2 måles. Dette indikerer at daglig overvåkning foregår. Selvkomprimerende betong: Det foregår studier i et uttall av EU-land for å identifisere ulike metoder for bruk av selvkomprimerende betong. Et positivt aspekt er fraværet av vibrasjon og bråk som er viktige faktorer gitt i Helse- og Sikkerhetslovgivningen som er nevnt tidligere. Dette representerer en betydelig fordel for betongindustrien. BÆREKRAFTIGHET Industrien som partner for bærekraftig utvikling - FNs nylige jordkonferanse har vist at Europeisk næringsliv er sett på som en viktig partner i å skape en bærekraftig verden, et nytt faktum sammenlignet med Riokonferansen i 1992. - En usannsynlig koalisjon mellom miljøorganisasjonen Greenpeace og WBCSD -(Verdens næringslivsråd for bærekraftig utvikling) av en felles forespørsel om å samle alle regjeringene og komme frem til et enkelt rammeverk som skal ta opp i seg risikoen for klimaendring basert på Kyoto-avtalen. WBCSD inkluderer 10 sementselskaper. - FNs Miljøprogram har slått fast at majoriteten av selskap driver forsatt som om ingenting er hendt. Dette mot en bakgrunn av forverrede globale trender som gir mange miljøproblem, selv om det setter pris på at de større selskapene gjør et forsøk. Programmet advarer mot at forbedringene overskygges av økonomisk vekst og økte krav til varer og tjenester. Det får selskapene til å integrere miljøtankegangen i bl.a. avgjørelser. Verdens næringslivsråd for bærekraftig utviklings sementinitiatitiv. En koalisjon av ledende sementprodusenter, en del av WBCSD, la frem en agenda for handling med det mål å forbedre sektorens bærekraftighet. Dette er et eksempel på et styringssystem som er oppdatert: en femårs handlingsplan, støttet av WWF-verdensfondet, inkluderer 6 prioriterte punkter: - Klimaendring, hvor spesielle initiativ loves - Drivstoff og råmaterialer - De ansattes Helse og Sikkerhet - Reduksjoner av utslipp - Lokal innflytelse - Interne forretningsprosesser Her foregår det i tillegg en dialog for å utvike retningslinjer for bruken av industrielle biprodukter i sement. Det må da utarbeides ordinære retningslinjer for sosialt påvirkede vurderinger for sement. En status på forretningsetikk blir utgitt. Felles sosialt ansvar (CSR) Felles sosialt ansvar er definert som; et konsept hvor bedrifter integrerer sosiale og miljømessige vurderinger i deres forretningsmessige operasjonene og i interaksjon med interessentene på en frivillig basis det er en erkjennelse av at næringslivet høster fordeler med et sunt og stabilt miljø. I juli 2002 ga Europarådet ut en rapport om vårt felles ansvar kalt Et selskaps bidrag til en bærekraftig utvikling. Målet med denne er å støtte frivillige miljø- og sosiale initiativ fra bransjen som oppmuntrer til å bli den beste CSR-bedriften. Strategien vil støtte konseptet i små og middels store entrepriser, ved å identifisere dens forretningscase. Så langt har ikke Europarådet annonsert noe ønske om å introdusere obligatorisk CSR rapportering for selskaper innen EU. Det er mulig at en benytter et alternativ ISO instrument, lignende som for ISO 14001 miljøledelse. Tilnærmingen vil være fleksibelt og praktisk, samtidig som at en unngår beskrivende utøvelsesforpliktelser. Det er viktig for betongindustrien å bli kjent med dette konseptet, dersom de ikke har det. Lisenser vil ikke automatisk bli innvilget og en aktiv tilnærming til CSR vil gi tilleggslisenser. Bærekraftig rapportering: det finnes et økende antall skjema i ulike land som angår miljø- og bærekraftig rapportering, selv om FNs miljøprogram føler at slik rapportering trenger å spres bak pionerene til den stille majoriteten. Et globalt samarbeid når det gjelder rapporteringsstandarder slik som Globalt rapporteringsinitiativ ville unngå et lappverk av obligatoriske rapporteringsregler hvis risiko er både kostbar og ineffektiv. Bærekraftig rapportering favner både miljørapportering og rapporter på sosiale saker, det er derfor at det er mye bredere og vanskeligere å definere enn de tradisjonelle finansrapportene. Den har flere interessenter som jobber med prosjekter som ikke kan reduseres til skillemynt. I Storbritannia bli en frivillig tilnærming brukt, mens det i Frankrike fremmes forslag om å gjøre miljø og sosial rapportering obligatorisk. Europeiske miljøutfordringer, blir vi tatt på senga i Norge? Dette dokument viser en opplisting av en rekke forhold som berører og kan komme til påvirke vår hverdag enda mer i fremtiden. Regjering og storting har et aktivt forhold til miljøutfordringer. Kanskje til og med noe overdrevent på enkelte felt når en tenker på: - holdning mot utbygging av vannkraft - holdning og krav til teknologi gasskraft Problemet for Norge mot EU er at vi ikke sitter på beslutningsbenken, men må vente på gangen. Vår påvirkning skjer stort sett via 3.mann eller avtaler. Positivt er det når store byggherrer som f.eks Telenor i Bergen, Statsbygg eller Helsebygg Midt Norge (Rit 2000) legger inn funksjonelle miljøkrav på bl.a: - valg av byggemateriale og termiske forhold (energiforbruk skal være max..) - gjenbruk på bygg som skal rives skal være 90% Det kan dog bli en utfordring å utvikle nye rammekrav i tide med som mathcher de lover og direktiver som kommer fra EU. Beskrivende som arkitekter og konsulenter prøver etter beste evne å innfri de behov og forventninger utbygger har til sitt definerte prosjekt. Her er konkurransen så sterk at det blir ikke mye prosjektgodtgjørelse igjen til å tolke nye EU krav med dertil løsninger. Utførende entreprenører med en størrelse på nordisk og riksplan synes å ha et aktivt forhold til miljøaspektet. Det nevnes: - flere er miljøsertifisert eller i ferd med å bli det eller løser hverdagen etter normer a la etter ISO 14000 - miljø er utpekt som satsningsområde i fremtiden. Interne strategier og policyer strekker opp spesifikke mål om bl.a: i. max avfall pr m2 bygg som er under produksjon ii. sorteringsgrad av avfall på byggeplass skal minimaliseres iii. logistikk avfallshåndtering iv. boliger skal ha minst 2 varmekilder Hvordan skal bygge og anleggsbransjen takle alle utfordringene? Løsningsorientert kunnskap vil bli viktig. Å spille på lag med hverandre og gjøre hverandre god har andre lyktes med. Kanskje er det en farbar vei å starte med utvikling av egen kunnskapsviten i samarbeide med våre forskningsetater ? Aktiv utvikling er bensin i hverdagen. Passivitet sier seg selv: Bli heller liggende i senga!