Lønnskostnadene til det totale offentlige landbruksbyråkratiet er på over fire milliarder kroner.
Tallene kommer fram i en masteroppgave laget av Linda Klem ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), skriver Nationen.
Utgangspunktet for oppgaven var en debatt som raste blant annet i Dagens Næringsliv og Nationen høsten 2006 der representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet forlangte innsyn og opprydning i landbruksbyråkratiet.
- Det som overrasket meg var at Landbruks- og matdepartementet, med statsråden i spissen, sa de ikke hadde tall for hvor mange som jobbet i dette byråkratiet, sier Klem.
- Målet har ikke vært å ha noen mening om byråkratiet er for stort eller for lite, men å få fakta på bordet, sier hun.
Det var imidlertid ikke så lett.
- Jeg møtte mye motstand, uvitenhet og lite samarbeidsvilje, spesielt i datainnsamlingsfasen. Jeg ble ganske bryskt avvist flere steder da folk skjønte hvor jeg ville, forteller Klem til Nationen.
Men til slutt kom hun til bunns i tallene tilbake til 1965. Mens det i 1965 var 85 jordbruksbedrifter per byråkrat, er samme tall i dag nede i 21.
Analysen viser også at jordbruksavtalens andel av totalinntekten har en lik utvikling som byråkratikurven.
- Når andelen av jordbrukets totalinntekt som kommer fra statsbudsjettet øker, vokser også byråkratiet, slår Klem fast.
- Nøkkelord
- Næringsliv