Klimaendring kan gi fordeler for norske næringer

De ventede klimaendringene kan medføre økonomiske fordeler for norsk fiskerinæring og norsk landbruk.

 

Det påpeker Havforskningsinstituttet og Bioforsk overfor Miljøverndepartementet.

Global oppvarming kan føre til økte fiskeressurser i norske farvann, og bedre vilkår for landbruksproduksjon i deler av Norge, ifølge brev de to institusjonene har sendt departementet.

De to brevene er svar på departementets spørsmål til en rekke forskningsinstitusjoner om forskningens betydning og rolle for tilpasning til klimaendringer.

Miljøverndepartementet kom med sin henvendelse i november i fjor, og har fått mange svar fra forskningsinstitusjoner som gjerne vil forske på effekter av klimaendringer, og hvordan Norge kan tilpasse seg disse endringene.

Tapere og vinnere
«Mens øket temperatur har vært negativt for produksjonen i sør, har de nordlige områdene totalt sett fått en økt produktivitet med økende temperatur», skriver Havforskningsinstituttet i sitt svar til Miljøverndepartementet.
Brevet inneholder også en liste over tapere og vinnere ved temperaturstigning i Arktis og norske havområder.

«Taperne i Arktis er de rene arktiske artene som isbjørn og ringsel, mens vinnerne er de boreale artene som raudåte, torsk, hyse, sild, kolmule og makrell, altså økonomisk viktige arter for norske fiskerier. Vi forventer en videre økning i produktiviteten for disse artene i arktiske fiskeriområder under global oppvarming», heter det i brevet.

Nye oppdrettsarter
«Videre forventer vi at våre tradisjonelle oppdrettsarter fremdeles vil få gode forhold, fordi vi kan forflytte anleggene lenger nordover vår lange kyst ettersom temperaturen øker. Samtidig kan mer varmekjære oppdrettsarter bli aktuelle langs Vestlandskysten», skriver Havforskningsinstituttet.
Samtidig understreker Havforskningsinstituttet at disse betraktningene forutsetter at den globale temperaturøkningen avgrenses til 2 grader Celcius - «hvilket betyr at de globale CO2-utslippene må reduseres med 80 prosent innen 2050».

Havforskningsinstituttet skriver at dersom utslippene gir en temperaturøkning på 4 grader eller mer, vil sannsynligheten øke for at økosystemet endrer seg på en måte som det i dag ikke finnes kunnskap til å forutsi.
Slike endringer kan like gjerne resultere i ugunstige som gunstige virkninger for produktiviteten i de arktiske økosystemene, skriver instituttet.

Landbruk i nord
Bioforsk påpeker at de sterkeste klimaendringene ventes å komme i nord, og at de mest pessimistiske scenariene antyder regelmessig tørketilstand i Sør-Europa og flytting av de europeiske kjerneområdene for landbruksproduksjon nordover.
«Dette vil øke behovet for kunnskapsbaserte løsninger for landbruksproduksjon på areal som i dag er uproduktive eller lite intensivt produsert, for eksempel sentrale og nordvestre deler av Russland og Skandinavia», skriver Bioforsk.

- Betydelig usikkerhet
Bioforsk er blant de forskningsinstitusjonene som overfor departementet også påpeker usikkerhet om hvordan klimaet vil utvikle seg.
«Kunnskapen om klimaendingene er generelt preget av betydelig usikkerhet, både med hensyn til endring i temperatur og nedbør og fordeling mellom områder, årstider og episoder. Dette vil gjenspeile tilsvarende usikkerhet i behovet for tilpasninger», skriver Bioforsk.