- Det må vi, og vil vi gjøre noe med, sier representanter fra Kristiansund videregående skole og næringen. Bakgrunnen for det felles utspillet fra bransjen og skolen, er at færre unge velger yrkesfag som maler, glassmaker, blikkenslager, og til en viss grad rørlegger. - Det er i grunnen litt merkelig. En utdanning innen de tekniske byggfagene gir svært gode muligheter for arbeid, sier distriktsarbeidssjef Idar Olsen fra Aetat. Lærer Steinar Betten ved Kristiansund videregående skole opplyser at det nå er én klasse i grunnkurs tekniske byggfag ved skolen. - Vi ønsker at flere unge foretar primærvalg for tekniske byggfag. Samfunnet har behov for fagfolk som tekniske tegnere, blikkenslagere, overflatebehandlere, feiere, malere og glassmakere, opplyser Betten. Eneste linja - De aller fleste av elevene ved tekniske byggfag velger VK1 rørleggerfaget etter grunnkurset. Det har stort sett å gjøre med at dette er den eneste linja en kan fortsette med ved Kristiansund videregående skole, sier Betten. Slik er det også med de populære linjene som formgiving og kokk og servitør. - Det opprettes flere klasser blant annet i formgiving, fordi mange søker seg dit. Men det finnes neppe lærlingplasser og jobber til alle disse etter endt skolegang, sier Betten. Både skolen og næringa er opptatt av at de unge får grundig informasjon om yrkesvalg tidlig i ungdomsskolen. Ikke kunnskap - Det er her nøkkelen ligger. Dessverre har jeg et inntrykk av at lærerne ved ungdomsskolen ikke har kunnskap nok om de tekniske byggfagene. Kanskje må vi som underviser i disse fagene, og håndverksbedriftene, gå inn i ungdomsskolen og gjøre en jobb, sier Steinar Betten. Malermester Jostein Skjetne og glassmester Øyvind Solbjør er enig. - Ungdomsskoleelevene får mye informasjon, men den blir ofte generell og tilfeldig, tror Solbjør. Han understreker at også foreldre har et ansvar. - De må hjelpe sine unge til å ta realistiske yrkesvalg. Å jobbe med data og mat er ypperlig, men ikke alle de som tar slik utdannelse kan regne med å få slike jobber, mener Solbjør. Fagbrev Skjetne har merket rekrutteringsproblemet i flere år. - Det er omtrent umulig å få tak i malere med fagbrev. Det er opplagt at vi i bransjen har et ansvar, og det vil vi gjøre noe med. Ungdomsskolen er svært viktig, men vi må også inn i grunnkursklassen ved skolen og fortelle om mulighetene vi kan tilby, sier Skjetne. Han er også opptatt av støtteordningene til bedriftene og at det gis stipend til elever og lærlinger. Solbjør og Skjetne opplyser at for deres yrker må lærlingene reise bort fra byen for å ta videregående kurs (VK1 og VK2). I glassfaget er det fagskole på Kongsberg og for malerfaget er det enten Trondheim eller Bodø som er aktuelle utdanningssteder. - Kanskje er det gunstig for noen unge å jobbe et års tid i en håndverksbedrift før de tar fatt på skoledelen. De er blitt et år eldre og trolig mer motivert for den teoretiske biten av utdanninga, sier Skjetne. Han legger til at det virker som at elevene skal tvinges gjennom et utdanningssystem som ikke alltid er tilpasset de yrkene de skal ut til. Fleksibelt Både Idar Olsen fra Aetat og lærer Steinar Betten fra Kristiansund videregående skole opplyser at det finnes fleksible ordninger i utdanningssystemet. De anbefaler derfor interesserte, enten de er fra ungdomskolen eller eldre som har annen kompetanse, å ta kontakt for nærmere opplysninger. Det alle partene er enige om er at det finnes godt betalte jobber i andre enden av utdanningssystemet.
