Mange lærere synes at det er tragisk at det bygges og planlegges så mange baseskoler, men mange skolepolitikere synes at dette er en god løsning. Arkitekter og planleggere synes å applaudere politikerne i og med at man da kan slippe seg mye mer løs når nye bygg skal planlegges.
Dette med baseskoler er en forholdsvis ny måte å tenke skole på. Ideen er for så vidt grei. I stedet for klasserom satses det på auditorier og basisgrupperom. Elever og lærere arbeider innenfor visse soner. Man har ikke lenger tradisjonelle klasser. Det arbeides i mindre grupper (f. eks. 15) i deler av dagen, mens man samles i langt større grupper i andre deler av dagen. Hensikten er å være mer fleksibel hvor dette med differensiert undervisning står sentralt og hvor elevene skal lære seg å utvikle seg selv i større grad. Men det er opplagt ikke alle elevene som takler dette.
Om det er baseskolenes feil eller ikke diskuteres nå livlig. Statistikken som viser hva de norske elevene egentlig har lært av basiskunnskap som lesing og regning i de siste årene, er uansett skremmende.
Noe må derfor gjøres med skolen. Byggene må selvsagt tilpasses undervisningen. Bygg er viktig, men innholdet i skolen er uansett viktigst.
Når det er sagt, må vi minne politikerne om at det fortsatt drives undervisning i en rekke skolebygg som har et elendig arbeidsmiljø på grunn av bl a dårlig ventilasjon. Mange skolebygg er full av råte og mugg. Dette er grobunn for mye sykdom og plager både for elever og lærere. Gjennom år har eierne ikke tatt vedlikehold på alvor. I det skoleløft som nå bebudes, må det også legges inn penger til renovering og oppgradering av gamle skolebygg.