Mye er positivt i Norge

Det var befriende å høre professor Per Fugelli da man forleden diskuterte "sykehuskrisen" i Norge i en fjernsynsdebatt. Nå er vi i den situasjonen at sykehusene aldri har hatt mer penger til disposisjon, og i forhold til andre land er det vel ingen som har så gode sykehustilbud for det brede lag av folket som Norge har. Men likevel klages det over en lav sko. Er vi totalt bortskjemte i dette landet, spurte Fugelli. Ja, er vi ikke det, spør vi.

 

Selvsagt er det ting som kan bli bedre, og selvsagt er det skjevheter som vi må rette opp også innen sykehusvesenet. Men det at sykehusene ikke kan ha kontroll over pengebruken, skjønner vi ikke noe av.

 Vi vet ikke om det er profesjonskampen innad i sykehusene som er årsakene til alle problemene som skapes, men noe er det. Skjønt når man er vant til å krisemaksimere, bruker man alle tilgjengelige midler. Da er det greit å kjøre svake pasientgrupper foran seg. Da blir politikerne bløthjertet og det bevilges enda mer penger.

Vi mener at man snart må sette foten ned. Myndighetene må bruke langt mer midler til forebygging. Vår kjepphest er bedre miljø (sopp og råte) i skoler og offentlige bygg. Alt for mange blir syke av "syke" hus.

Vår neste kjepphest er veiene. Hadde vi brukt mer penger på å sikre veiene (bl a med midtdelere) ville vi ha unngått mange trafikkulykker med død og personskader som følge. Det ville øyeblikkelig ha spart mange sykehussenger og mye rehabilitering.

Mye annet kan også nevnes i denne sammenheng.