Svensk tap i EUs domstol

Svenske byggearbeidere hadde ikke rett til å blokkere anleggstomter for å tvinge et latvisk firma til å betale sine arbeidere etter svenske tariffer, fastslår EUs domstol. 

– En slik blokade er et hinder i friheten til å tilby tjenester, som, i denne saken, ikke er berettiget i henhold til den offentlige interessen av å beskytte arbeidere, heter det i dommen, som ble kunngjort tirsdag.

Domstolen påpeker at arbeidere kan ha rett til å gå til kollektive aksjoner for å hindre sosial dumping, men at aksjonene i denne saken i for stor grad gikk ut over det latviske firmaets rett etter EU-regelverket til å tilby tjenester i Sverige.

Domstolen trekker fram at Sverige verken har lover som fastslår minimumslønn for bygningsarbeidere eller en allmenngjort tariff for byggebransjen. Derfor kunne ikke det latviske firmaet vite noe om lønnsnivået på det svenske markedet, argumenterer domstolen.

Konkurs
Den aktuelle saken stammer fra 2004, da forhandlingene om en tariffavtale strandet mellom fagforbundet Byggnads og et datterselskap til det latviske selskapet Lenval.

Laval-selskapet hadde fått i oppdrag å bygge en skole i Vaxholm utenfor Stockholm og valgte isteden å lønne sine ansatte etter latvisk tariff.
De svenske fagorganiserte gikk deretter til blokadeaksjon mot byggeplasser hvor Laval-selskapet hadde ansatte i Sverige.

Blokaden førte til at Laval-selskapet gikk konkurs, og Lenval tok saken til den svenske Arbeidsretten, som igjen sendte den videre til EUs domstol i Luxembourg.

Initiativ til endring
– Det er en seier for oss at EU-domstolen konstaterer at vi kan gå til konflikt, skriver talsmann for Byggnads, Hans Tilly, i en pressemelding.
Samtidig forventer han at den svenske regjeringen nå tar initiativ for å legge til rette for like vilkår for svenske og utenlandske bedrifter med virksomhet i Sverige.

Den svenske næringslivsorganisasjonen Företagarna gleder seg over dommen.

– Det gledeligste med EU-dommen i Vaxholm-saken er at prinsippet om de fire frihetene slås fast så tydelig. Det blir enklere for små og mellomstore bedrifter å bevege seg innen det store indre markedet. Konkurransen øker, og det er bra for forbrukerne, sier Anna-Stina Nordmark Nilsson fra Företagarna.

På kollisjonskurs
Domstolens avgjørelse har konsekvenser også for Norge på grunn av EØS-avtalen, ifølge Heming Olaussen, leder av Nei til EU.

– Dommen knekker nok et halmstrå for dem som forsvarer tjenestedirektivet ved å vise til at andre EØS-bestemmelser skal utfylle direktivet. Direktivet vil etablere et system som undergraver norske tariffavtaler, sier Olaussen i en pressemelding.

Også Ungdom mot EU mener dommen bør få betydning for debatten om tjenestedirektivet og EØS.

– At EØS-avtalen er på kollisjonskurs med faglige rettigheter, blir stadig klarere, sier Tore Syvert Haga, leder av Ungdom mot EU.