Fra skattefradrag til ti års fengsel

En raskere endring i synet på et samfunnsspørsmål er det vanskelig å finne i norsk historie, og endringen stammer fra OECD og Europarådet.
- Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har jobbet målrettet for å hindre korrupsjon i norsk næringsliv helt siden Norge i 1998 ratifiserte OECD-konvensjonen om bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn, sier seniorrådgiver Erik Lundeby i NHO.

Han har opplevd en enorm interesse for spørsmålet etter at straffeloven fikk sin nye paragraf 276 a og b i juli 2003.

- Vårt hefte «... over streken?» er trykket i et opplag fire ganger større enn noe tidligere hefte om etikkspørsmål, sier Lundeby.

Trekke grenser
Han kunne ønske seg noen flere dommer i Høyesterett som klargjorde hvor grensene går.

- I heftet «... over streken» har vi lagt opp til diskusjoner om hvor grensen skal trekkes for gaver det er greit å gi en forretningsforbindelse. Vi har reist problemstillinger om hva det er greit å invitere andre med på og samtidig dekke utgiftene. Mye som før var helt ok er i dag uakseptabelt, sier Lundeby.
Han mener omtalen av konkrete saker i mediene har bidradd til at så mange av NHOs 17 000 medlemsbedrifter nå viser stor interesse for hvor grensene går
mellom ulovlig korrupsjon og nyttig kundepleie.

Skatteloven
Informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet sier skatteloven aldri har åpnet for noen form for korrupsjon.

- Det som trolig skjedde tidligere var at bedriftene som bearbeidet utenlandske markeder kamuflerte eventuelle bestikkelser som rene salgsutgifter, sier Halvorsen.

Hun regner med at de senere års lovendringer har påvirket situasjonen på dette området betydelig.

Også Lundeby føler seg trygg på at mye er endret, men han tilføyer at det for mange bedrifter har vært en stor overgang at forhold som tidligere var helt greie nesten over natta ble straffbare.

- Derfor bør vi ikke konsentrere oppmerksomheten om gamle forhold, men jobbe målrettet for å rydde opp slik at alle bedrifter forholder seg til de nye reglene. Og på dette området gjør NHO en betydelig innsats, sier Lundeby.

Europarådet
For noen år siden hadde ikke Norge noen generell straffebestemmelse som rammet korrupsjon i privat sektor. Oppfatningen var at straffelovens bestemmelser om økonomisk utroskap fanget opp forhold som nå rammes av de nye korrupsjonsbestemmelsene.

Etter at Norge undertegnet Europakonvensjonen om korrupsjon måtte det innføres et vidtgående korrupsjonsbegrep i norsk lovgiving. Straffelovrådet fikk i september 2000 i oppdrag å foreta tilpasningen mellom konvensjonen og norsk rett. Den endte med at både giver og mottaker av en «utilbørlig» fordel gjør seg skyldig i korrupsjon.

Det domstolene etter hvert må definere er hva som ligger i en «utilbørlig»fordel.