Årslønna økte med 5,6 prosent

Beregnet årslønn tar utgangspunkt i at det utbetales lønn for 12 måneder i året, slik at feriepengetillegg ikke blir inkludert. Årslønn omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg, samt bonuser og provisjon. Overtidsgodtgjørelse og ulike naturalytelser inngår ikke i beregnet årslønn. I beregningen benyttes informasjon fra lønnsforhandlingene, fra den kvartalsvise lønnsindeksen og to årganger av lønnsstatistikken per 1. oktober. Det er til dels betydelige forskjeller i beregnet gjennomsnittlig årslønn mellom næringene, mens økningen i årslønna fra 2001 varierer fra 3,3 prosent til 6,5 prosent. Verkstedindustri og nærings- og nytelsesmiddelindustri Verkstedindustrien og nærings- og nytelsesmiddelindustrien sysselsetter til sammen vel 20 prosent av alle heltidsansatte i industrien. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien hadde de ansatte en beregnet årslønn på 274 800 kroner, mens tilsvarende lønn i verkstedindustrien var 320 200 kroner. Dette utgjorde en vekst på henholdsvis 6,1 og 6,2 prosent fra året før. Metallindustri og kjemiske råvarer Gjennomsnittlige beregnet årslønn for heltidsansatte i produksjon av kjemiske råvarer økte fra 342 600 koner i 2001 til 362 100 kroner i 2002, eller med 5,7 prosent. For heltidsansatte i metallindustrien økte årslønna med 5,7 prosent til 318 000 kroner i 2002, eller med 17 200 kroner. Treforedling og tekstil- og bekledningsindustri Heltidsansatte i tekstil- og bekledningsindustri hadde en beregnet gjennomsnittlig årslønn på 258 400 kroner i 2002, en økning på 11 800 kroner eller 4,8 prosent fra året før. Til sammenligning hadde ansatte i treforedling en årslønn på 292 000 kroner, en økning på 11 000 kroner eller 3,9 prosent fra året før. Heltidsansatte i trelast- og trevareindustrien hadde en årslønn på 260 300 kroner, eller 12 900 kroner mer enn året før. Forlag og grafisk industri Heltidsansatte i forlag og grafisk industri hadde en gjennomsnittlig årslønn på 337 000 kroner. Dette var 10 800 kroner eller 3,3 prosent mer enn året før. Månedsfortjenesten økte med 6,4 prosent Gjennomsnittlig månedsfortjeneste for heltidsansatte i industrien var på 26 000 kroner, en økning på 1 600 kroner eller 6,4 prosent fra samme tidspunkt året før. Heltidsansatte i industrien domineres av menn med en månedsfortjeneste på 26 600 kroner, en økning på 1 600 kroner fra året før. Om lag 20 prosent av alle heltidsansatte i industrien er kvinner, med en gjennomsnittlig månedsfortjeneste på 23 500 kroner, en økning på 1 400 kroner fra året før. 7,5 prosent mer til langtidsutdannede Relativt få heltidsansatte i industrien er langtidsutdannet med mer enn 4 års ved høyskoler og universiteter, mindre enn 5 prosent av alle heltidsansatte. En sammenligning av grupper heltidsansatte med forskjellig utdanningsnivåer, viser at veksten i månedsfortjeneste var størst for heltidsansatte med minst 4 års utdanning på høyskole eller universitet. Denne gruppen hadde en månedsfortjeneste på 43 500 kroner, en økning på 3 000 kroner eller 7,5 prosent fra samme tidspunkt året før. Heltidsansatte med utdanning fra videregående skole hadde månedsfortjeneste på 24 500 kroner. Dette var 1 300 kroner eller 5,7 prosent mer enn året før. Hele to tredeler av alle heltidsansatte i industrien har høyeste utdanning fra videregående skole. Om statistikkgrunnlaget Statistikken bygger på et utvalg av virksomheter i næringen industri med til sammen 133 767 heiltidsansatte og 12 335 deltidsansatte. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet for 3. kvartal 2002 omfatter industrien 284 400 sysselsatte lønnstakere. Ved innhenting av opplysninger om yrker har det i 2002 vært en større omlegging til bruk av Standard for yrkesklassifisering for hele næringen. Denne omleggingen har medført at tidligere tabeller som omhandler yrker, ikke omfattes av statistikken. Statistisk Sentralbyrå: http://www.ssb.no/lonnind/