Betong og stål i fredet grunnmur

Norges viktigste rehabiliteringsprosjekt foregår for tiden i Domus Academica, på Karl Johans gate i Oslo.

Selmer Skanska startet arbeidene med hovedentreprisen i juni i fjor og har nå unnagjort ca 1/3 av de kompliserte forsterkningsarbeidene for fundamentene. Setningsskadene er forholdsvis beskjedne sammenlignet med forsterkningsarbeidene i fundamentene som utføres etter hvert som vi skal frem med ventilasjonskanalene. Der hvor det er gjennomgående utsparinger blir hele gråsteinsmuren fjernet, forklarer anleggsleder Jan Arild Hansen i Selmer Skanska. Vi har gravd oss ned 1,5 meter under det opprinnelige gulvet og støpt magerbetong.. Da vi kom ned til det endelige planet kunne vi starte med konstruksjonene for utsparingene for ventilasjonskanalene gjennom grunnmuren. Dette må vi gjøre en god del av. Vi satte opp noen midlertidige avstivningskonstruksjoner for å holde veggene oppe, mens vi fjernet selve fundamentet under. Fundamentene var i så dårlig forfatning at man valgte å støpe en forsterkning (beskyttelse) på hver side av grunnmuren for å holde den på plass. Selmer Skanska skal nå videre i traseen frem mot Frokostkjelleren. I selve Frokostkjelleren har entreprenøren laget utsparingskulverter der man skal legge ventilasjonskanalene og støpe over. De eksisterende konstruksjonene tåler ikke at man gjør disse inngrepene. Derfor fjerner man grunnmur og nedre del av søylene og erstatter med nye konstruksjoner i betong. Den største utfordringen er å lage utsparingsfundamentene gjennom grunnmuren. Noen av ventilasjonskanalene skal bare gå et stykke inn i grunnmuren og opp i veggen i etasjen over og ligge skjult inne i veggen. Mot Universitetsgata boret vi i selve fundamentene, men det gikk ikke. Da vi boret hull etter hull bortover så vi at det var fare for at hele fundamentet kunne få setningsskader i ettertid, forklarer Hansen. Usynlige kanaler og rør Derfor valgte den tekniske konsulenten i Scandiaconsult en annen metode å gjøre dette på, nemlig å forsterke fundamentene på hver side og bore seg inn i fundamentet og så slisse seg opp i veggene til etasjen over med ventilasjonskanalene som kommer fra grunnen og opp i veggene. Det er et krav fra Riksantikvaren at ingen ledninger eller rør skal synes. Før vi kan ta utsparingene i veggene må det enkelte steder i underetasje først legges inn store stålkonstruksjoner. Det spesielle er at man sager ut grunnmursveggene. Vi bruker wiresag, en diamantsag med wire som skjærer ut snittet. Det er for å skåne konstruksjonen for rystelser evt skader. Det er en metode som Scandiaconsult har bedt om blir benyttet på områder hvor det stor fare for skader på de gamle konstruksjonene. Det viser seg jo at de gamle grunnmurene er i dårlig forfatning. Inni muren er det fylt på med dårlig stein. Det er bare langs ytterkanten det er skikkelig store steinblokker. Det sammen med utsparingsfundamentene for ventilasjon og fundamentforsterkninger er den største utfordringen i underetasjen. Selmer Skanska har for tiden 4 mann i denne jobben, men ser ikke bort fra at vi må øke den styrken for å kunne angripe på flere steder. Selve utgravingsarbeidene, diamantsagingen og alle kjerneboringer er det Rivningsspesialisten AS som utfører. Selmer Skanska utfører betongarbeidene. Setningsskader Det er setningsskader flere steder i etasjene blant annet over de gamle tofløyede dørene der gamle murte teglsteinshvelv har gitt etter. Det kan skyldes utgravingsarbeidene i Studenterlunden i forbindelse med at tunnelbanen ble lagt under Karl Johans gate. Da ble grunnvannstanden senket. Disse teglsteinshvelvene skal tilbakeføres slik at man får full bæring igjen. Da må hele veggen plukkes ned og veggen med hvelv mures opp på nytt. Teknologisk Institutt har tatt prøver av den gamle kalken, og den opprinnelige resepten på kalkmørtel skal brukes til fuging og muring. Bygg Grossisten har fått den gamle oppskriften som de skal lage kalkmørtel etter. Mur- og pussarbeidene utføres av Brødrene Tohje. Største utfordringen her er å tilbakeføre murene til opprinnelig ved å bruke den spesielle pussmørtelen. Det skal også restaureres en del gipsstukkatur i hele bygningen. Gamle pipeløp En del gamle pipeløp blir tatt i bruk til føringsveier for ventilasjonskanaler og soilerrør Rørleggernes vertikale avløpsledninger kommer ned fra loft i de gamle pipeløpene. De blir åpnet på den ene siden og rørene blir lagt skjult inni veggen. Det er en måte å spare tid og penger på i stedet for å lage helt nye løp. Vinduer og dører Snekkerentreprisen er på ca 10 millioner og omfatter vinduer og dører som skal bli en tro kopi av de opprinnelige. Entreprisen utføres av Østfold Bygg og Vindusrestaurering i Fredrikstad. De første varevinduene (innvendige vinduene) blir levert til våren. De utvendige vinduene blir restaurert på stedet. De tradisjonelle malerarbeidene er nettopp kontrahert til Støa Håndverk i Drammen. Ruller er bannlyst. Malerne skal påføre linoljemaling og komposisjonsmaling med kost slik det ble utført på den tiden. Full utrykning Vi er pålagt å beholde det gamle brannvarslingssystemet som var her i utgangspunket på en midlertidig måte. Det betyr at vi har laget litt forenklede brannsløyfer med røykmeldere rundt omkring i hver etasje i hele bygget. I et tilfelle ble det noe eksos fra maskinene til Rivningsspesialisten AS. Det forårsaket en kveld full utrykning Da anlegget ble satt i drift i 20-21 tiden lå det fortsatt noe eksos i området slik at røykmelderen slo inn med en gang. (Egen rammesak) Ekstra runde for antikvariske malerarbeider - Budsjettet tåler ikke de tilbudsprisene vi fikk i første omgang. De var omtrent dobbelt så høye som vi hadde regnet med. Derfor må vi ta en ekstra runde i samråd med Riksantikvaren slik at vi kan komme ned i pris, opplyser prosjektleder i Statsbygg, Atle Sørby til Byggeindustrien. 164 millioner er nå den endelige totalrammen. Og ferdigstillelse er planlagt til november/desember i år.