Kommune og bransje får brannkritikk

Byggebransjen og kommunale myndigheter får kjeft i Skansen Consult AS evaluering av storbrannen i Trodheim. Les rapporten!

Følgende tekst er innledende tekst og oppsummering av Skansen Consults evaluering av storbrannen i Trondheim (brannen som startet i News og Ricks i Nordre gate 11 i Trondheim 7. desember 2002), etter oppdrag fra Nordre 11 AS

Hensikten med evalueringen har først og fremst vært å kartlegge og evaluere det brannforebyggende arbeidet ved eiendommen for å sikre at alle forhold blir tilstrekkelig belyst og at informasjon rundt hendelsen blir så korrekt som mulig. Arbeidet baserer seg delvis på det granskningsarbeid som er blitt utført av Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE), samt Sintef Norges branntekniske laboratorium i samarbeid med Statens bygningstekniske etat (BE), delvis på informasjon fra eier, delvis på informasjon fra byggesak og delvis på vår egen innsikt og dokumentasjon. Kontaktperson hos Nordre 11 AS har vært Geir Haugen og Olav Arnstad. Behjelpelige i prosjektet har også Advokat Steffen G. Rogstad og Advokat Anders Dyrseth i Advokatfirmaet Schjødt Trondheim AS vært. Medvirkende i prosjektet fra Skansen Consult AS (heretter SC) har vært følgende personer: Navn                                            Tittel Stefan Andersson                          Senioringeniør Brann og sikkerhet Stein-Kåre Løvslett                       Faglig leder Bår Skansen                                  Daglig leder Dag Skansen                                 Leder FoU og innovasjon Håkon Winterseth                         Senioringeniør Brann og sikkerhet

Konklusjon

Vår oppfatning er at kommunale myndigheter må ta et betydelig ansvar for at brannen ble av slik dimensjon den ble. Det kan påvises særlig svikt i rollene som utøves av kommunale byggesaksbehandlere, branntilsyn og slukkeinnsats. Vi har ikke gjort vurderinger av hvordan entreprenører og byggeledere sine roller er gjennomført, og kan ikke se bort fra at også disse burde reagert på svakheter i sitt prosjekteringsopplegg og gjennomføring av byggetrinn 2. Dette både i forhold til den tekniske utførelsen, i forholdet til sitt kontraktsansvar mot eier og etterlevelse av de regler som gjelder iht. PBL med tilhørende forskrifter.  Det er åpenbart at alle involverte parter har undervurdert kompleksiteten av de branntekniske utfordringene dette bygget har hatt ved at de utelukker den branntekniske rådgiveren både fra detaljprosjektering og kontroll av de utførte installasjonene. De fleste har også utelukket og vist sterkt sviktende forståelse for den konsekvensen en brann kunne få i dette område. Eier har etter vår oppfatning fra 1997 oppfattet ikke å beherske byggeprosjektet. I samråd med kommunen innhenter han ekspertise til å ivareta sine interesser i saken. Ut fra dette  forhold må eier ha tillit til at innleid kompetanse ivaretar lovmessige krav og utfører prosjektet i henhold til en tilstrekkelig kvalitet. Etter vår oppfatning kan eier ikke lastes for disse forhold. Byggebransjen, bygnings- og brannmyndigheter må derimot ta dette innover seg.

Sammendrag/konklusjon

Lørdag 7. desember 2002 brant kvartalet Thomas Angells gate, Nordre gate og Dronningensgate ned til grunnen. Vi har på oppdrag fra eier og på bakgrunn av de 2 offentlige rapportene utarbeidet en rapport for å supplere de offentlige og for å sikre at alle forhold kommer fram og blir belyst på en best mulig måte. Formålet med rapporten er å skape et mer komplett bilde av det som har skjedd og å unngå at denne type hendelser skjer igjen. Natt til fredag 6. desember hadde nettleverandøren arbeider pågående i Nordre gate rundt midnatt. Strømtilførselen fra midnatt til stengetid var veldig variabel. Eier gir følgende beskrivelse: Lys- og lydstyrke på våre installasjoner gikk merkbart opp og ned flere ganger . Fredag ettermiddag blir man oppmerksom på en jordfeilalarm som startet i kjelleren på Ricks Cafe. Feil på elektriske anlegg er et velkjent fenomen frityrgryten hvor termostaten sviktet og forårsaket brannen hadde vært utsatt for disse spennings - svingningene i strømnettet. Eier har også tidligere fått ødelagt elektrisk utstyr som en følge av svingninger i strømtilførselen. Dette forholdet er ikke nevnt i noen av de 2 offentlige rapportene, og kan representere den grunnleggende årsak til brannen. Kokken forsøker å slokke brannen med et CO2 apparat men brannen reantenner og kjøkkenet må evakueres. Starttidspunktet er ifølge SINTEF ca. klokken 10.35. Sommeren 2002 brant restaurant Vekteren i Trondheim. Også her var frityren brannårsaken. Etter denne brannen tok eier av News & Ricks kontakt med Brannvesenet for å forsikre seg om at hans kjøkken var tilstrekkelig sikret. Brannvesenet kom på befaring og på direkte spørsmål ble det svart at kjøkkenet var tilstrekkelig sikret. Brannvesenet fungerer i denne sammenheng som eiers rådgiver og godkjente de etablerte sikkerhetsinstallasjoner i egenskap av sin rolle som tilsynsmyndighet. Ved at brannvesenet opptrer som rådgiver i det ene øyeblikket for siden å opptre som myndighet i det andre øyeblikket   fører dette selvsagt til at eier ikke ser noen grunn til å innhente  eksternt bistand  for å vurdere/dokumentere sikkerheten rundt frityren eller andre forhold på bygget.  Sannsynligheten for at brannvesenet ikke godkjenner sin egen løsning er minimal. Brannvesenet har opptrådt  uten kvalitetssikring eller annen kontroll av de løsningene som ble angitt. Starten på en brann er alltid viktig, her gikk mye galt: Det fremkommer at brannspredningen til omliggende arealer ikke ble  undersøkt umiddelbart etter at brannen i kjøkkenet var antatt slokket.   Det er konstatert at sprinkleranlegget ble slått av og tappet ned uten at dette var klarert med innsatsleder. Brannvesenets innsats svikter på flere vitale områder. Det er betimelig å spørre om brannvesenet har noen klar rutine på hvordan de håndterer slike oppdrag. At alle disse faktorene er uten betydning for det tidlige brannforløpet, som hevdet i DBE sin rapport, virker urealistisk. Vi mener at uttalelser om at løpet var kjørt da brannvesenet kom til stedet ikke medfører riktighet. Pga. at førsteinnsatsen fra brannvesenet kom for sent i gang fikk brannen vokse seg stor og da var det for seint. Det brannforebyggende arbeidet har i det vesentligste foregått ved at brannvesenet har gitt råd og veiledning som de selv senere har godkjent og supplert ved brannsyn. Alle de merknader som Brannvesenet har kommet med er utbedret ifølge eier. I tillegg har Brannvesenet bistått ved brannøvelser og i forbindelse med nye lover og regler. Alle ansatte har vært på slokkekurs hvor bla. slokking av brann i frityr ble omtalt spesielt. Det var installert brannalarm i bygget med direkte tilkopling til brannvesenet. Direktekoplingen var imidlertid kun aktiv i den perioden det ikke var folk i huset (mellom 0400 og 0800). Sprinkleranlegget ble kontrollert ukentlig og ble sist kontrollert torsdagen før brannen ifølge eier. Brannvesenet var åpenbart fornøyd med tilstanden på bygget siden de i rapport fra siste brannsyn blant annet skriver: Gode dokumenterte egenkontrollrutiner på brannvernarbeidet bør utarbeides, ellers virker det som om arbeidet med brannvern går i riktig retning. Godt jobbet!. Forskriften som regulerte forebyggende arbeid kom i 1990 og ble revidert i sommer 2002. Denne hadde som målsetning at alle bygg skulle være oppgradert mot nyere byggeforskrift og ha en branndokumentasjon innen 1.1.1994. Når Brannvesenet i år 2002 skryter av brannvernarbeidet i et bygg hvor de har gått brannsyn siden 1990 og det fremdeles ikke er utarbeidet egenkontrollrutiner som er en del av branndokumentasjonen viser dette at man fra forebyggende avdeling sin side ikke handler i tråd med de retningslinjer og målsettinger som er trukket opp. Årsaken til dette kan være flere og er i seg selv ikke Trondheim Brannvesen sitt ansvar alene, men en mer kompleks sak hvor alle aktører i brannforebyggende arbeid må vurdere sitt ansvar. Byggesaken på bygget er rotete. Dette er en sak som startet i 1997 og som ble utført etter reglene gitt i forbindelse med Byggeforskrift av 1987. I 1998 trakk eier seg tilbake fra prosjektet og skulle la profesjonelle aktører håndtere saken. Det ble da ikke krevet ny sak etter forskrifter til revidert Plan- og bygningslov innført i 1997.. Etter den nye saksforskriften (av 1997) skulle aktørene vært lokalt eller sentralt godkjent og Byggesaksavdelingen skulle da krevet søknad om ansvarsrett fra disse. Dette ble ikke gjort og saken ble kjørt videre etter det gamle lovregimet. Skansen Consult AS (den gang Skansen Byggsikring AS) var ikke direkte involvert i byggesaken siden dette ikke ble krevet av myndighetene. I korrespondansen kan man se at det var Brannvesenet som styrte mye av det branntekniske også i byggesaks sammenheng. Etter lovregimet av 1987 skulle kommunen ha kontroll på både prosjekteringen og utførelsen. Kommunaldirektør Westerbergs påstander om at det offentlige kontrollansvar er redusert kan indikere at han ikke er tilstrekkelig informert  om  hvilket lovregime denne saken ble saksbehandlet etter. Kommunen  hadde, etter de reglene som ble benyttet (BF-87) kontrollansvar. I følge kommunen var det imidlertid kun formaliteter som gjensto før bygget kunne få ferdigattest, dette er vesentlig siden kommunen selv var ansvarlig for å sjekke at alle forhold var i orden. Kommunen sendte for kort tid siden ut en pressemelding der en del påstander om Skansen Consult AS sine arbeider fremkom. Selskapet  utarbeidet  en statusrapport i 1999, men det er ikke riktig at denne konkluderte med at ventilasjonsrommet var utført i henhold til gjeldende regler det sies derimot at kravene til ventilasjonsrommet er EI 60 ikke at det er bygget slik. Det ble også utarbeidet branntegninger som viste hvilke deler som måtte utbedres (blant annet ventilasjonsrommet) og på oppfordring fra kommunen ble det også laget tegninger på hvordan det skulle se ut når arbeidene var ferdige. I forbindelse med byggesaken foreslo Skansen Consult AS at det ble gjennomført  detaljprosjektering og kontroll av utførelse. Dette ble aldri bestilt av eiers innleide prosjektleder, sannsynligvis fordi kommunen ikke stilte krav om det. I 1999 ble Skansen Consult AS forespurt om de kunne lage en rømningsanalyse på bygget. Dette ble basert på tall fra en annen rådgiver som hadde antydet 1238 personer. Analysen viste at man med gode sikkerhetsmarginer kunne evakuere 1238 personer på 6,7 minutter. Saksgangen vedrørende denne persontallfastsettelsen er ufullstendig i de 2 offentlige rapportene. Vi kan ikke se av de 2 offentlige rapportene at det er stilt kritiske spørsmål til Brannvesenets rådgiver virksomhet eller til det faktum at Brannvesenets råd kan være en av årsakene til at man fikk en slik storbrann. Brannvesenets oppgave er å føre tilsyn med eiers dokumentasjon av sikkerheten og kreve dokumentasjon eller ytterligere dokumentasjon ved behov. Etter store branner ender diskusjonen som regel i en detaljdiskusjon de overordnede forholdene blir ofte uteglemt. I denne saken kan de fleste feil og mangler spores direkte til myndighetene (Byggesak og Brannvesen). Arbeid med brannsikkerhet starter alltid på toppen av hierarkiet hos myndighetene. Deres oppgave er å sikre at eier utfører de nødvendige tiltak og har tilstrekkelig kompetanse i sine prosjekter. Dersom vi skal unngå tilsvarende hendelser i fremtiden må myndighetene bli flinkere til å stille krav om tilstrekkelig brannteknisk kompetanse i byggesaker og risikovurderinger med hensyn på storbrann i eksisterende bygg. Det er myndighetenes ansvar å se til at så skjer. Inntil dette har vært praksis over lengere tid kan vi forvente oss flere store branner. Ette vår oppfatning kan eier ikke lastes for disse forhold. Byggebransjen, bygnings- og brannmyndigheter må derimot ta dette innover seg.