Uklart om statsstøtte

Rapporten viser at Norge, med 1,78 prosent av BNP gitt som statsstøtte, ligger på topp foran Tsjekkia og Finland. Ulike måter å beregne statsstøtten på gjør imidlertid at sammenligningene blir misvisende. Statsstøtte i prosent av BNP i Europa. 2000 EU-kommisjonens rapport, som ble offentliggjort 14.1.2003, inneholder en rekke indikatorer for ulike samfunnsområder for alle EUs medlems- og søkerland, og for første gang rapporteres også indikatorer for Norge, deriblant for statsstøtte. Beregningene viser at Norge var det landet som brukte høyest andel av BNP på statsstøtte i 2000. Etter Norge, med en indikator på 1,78, følger EU-søker Tsjekkia, der statsstøtten utgjør 1,26 prosent av BNP, og EU-landet Finland, der statsstøtten tilsvarer 1,14 prosent. Gjennomsnittlig rate for de 15 EU-landene er 0,69. Den reelle forskjellen mellom Norge og de øvrige landene kan imidlertid være vesentlig mindre enn rangeringen indikerer. Årsaken er at måten å beregne statsstøtten på ikke er den samme i alle landene som inngår i rapporten, og at graden av sammenlignbarhet foreløpig ikke er tilfredsstillende. Det slår spesielt sterkt ut for Norges del at de norske tallene, som er levert av Nærings- og handelsdepartementet, inkluderer landbruksstøtten. For EU-landene kommer landbruksstøtten i all hovedsak via Kommisjonen, og ingen støtte via Kommisjonen er regnet med i tallene i rapporten. For søkerlandene er verken støtte til landbruk eller fiske inkludert. Statistisk sentralbyrå (SSB) har utført tilsvarende beregninger for Norge for 1998, og finner da en total statsstøtte som andel av BNP på 1,80. Dersom man korrigerer SSBs rate for den beregnede støtten til jordbrukssektoren, nesten halveres raten til 0,92. Gitt at støtten til jordbruket utgjør rundt 50 prosent også i 2000, vil Norges statsstøtte som andel av BNP, eksklusive støtten til jordbruket, ligge noe i underkant av de landene i Europa som bruker mest på statsstøtte. Det er også viktig å være klar over at støtte til tverrgående formål som miljø, forskning og utvikling inngår i SSBs beregninger, mens slik støtte er holdt utenfor tallene fra EU. Dersom slik støtte tas med i tallene for EU, vil tallet for EUs gjennomsnitt havne mer på linje med den norske statsstøtten utenom jordbruksstøtten i SSBs beregninger. Mindre til statsstøtte i fremtiden I Kommisjonens rapport til vårens toppmøte påpekes det at tendensen i medlemslandene går i retning av redusert statsstøtte og omfordeling til tverrgående formål. EU-landene har i forbindelse med EU-toppmøtene forpliktet seg til ytterligere nedbygging og omfordeling frem mot 2003. EU har laget indikatorer for alle år fra og med 1991. I det første beregningsåret er indikatoren for EU som helhet beregnet til 1,11, og den har altså falt om lag 2/5 siden 1991. Tilsvarende tidsserier er ikke laget for Norge, men SSBs tall viser at også den norske statstøtten som andel av BNP har falt, med om lag 1/5 siden 1991, da den lå på 2,31 prosent. Det er igjen viktig å være klar over at omfordeling av støtten til tverrgående formål ikke reflekteres i de norske tallene. Indikatoren for statstøtte inngår som en del av en rekke indikatorer for ulike samfunnsområder. Situasjonen for mange av strukturindikatorene i Norge og arbeidet med disse i tilknytning til Lisboa-prosessen er nylig drøftet i en artikkel i økonomiske analyser, melder Statistisk Sentralbyrå. http://www.ssb.no/vis/magasinet/analyse/art-2003-02-12-01.html