Tragisk i Enova

Vi vet ikke den egentlige bakgrunn for at Eli Arnstad plutselig trakk seg som leder i Enova. Men dette er en dyp tragisk sak både for henne, for alle i organisasjonen og for institusjonen Enova. Man skulle tro at voksne, akademiske mennesker i 2007 kunne løse arbeidskonflikter på en mer åpen måte enn det som synes å være tilfelle i Enova. Det at en ny kvinne i en topp-posisjon kaster kortene er kanskje en tilfeldighet, men man kan saktens spørre.

 

Enova er statens viktigste redskap i arbeidet for å redusere energiforbruket. Man vasser bokstavelig i penger, og mer penger skal organisasjonen få i årene som kommer. Da skal også en del av avkastningen til Oljefondet smøre budsjettene.

Rundt Enova kretser en rekke beilere fra nord og sør, fra vest og øst i håp om å få en slant penger til ett eller annet formål som kan redusere strømforbruket. Organisasjonen har et stort ansvar i å forvalte pengene på en best mulig måte. Selvsagt kan det oppstå diskusjoner om veivalg også i en slik organisasjon, men at det skal gi seg slike utslag som i denne saken er likevel overraskende.


Det er nå overmåte viktig at det kommer en ny leder på plass så snart som mulig slik at roen igjen kan senke seg. Enova går kanskje inn i ett av sine viktigste år siden starten. Det er nå en vilje i alle deler av folket til å ta et tak, og da kan vi ikke ha et handlingslammet Enova.