Begrenset virkning av finansuroen

Norske banker og forsikringsselskaper har i liten grad vært direkte eksponert mot det amerikanske subprime boliglånsmarkedet, skriver Kredittilsynet i en pressemelding. 

Smittevirkningen fra krisen i de amerikanske boligmarkedene har ført til økte kredittpåslag på foretaksobligasjoner generelt, og dette har gitt noe kurstap på obligasjonsporteføljene i banker og forsikringsselskaper.

– Som Kredittilsynet tidligere har uttalt, viser regnskapstallene pr. tredje kvartal 2007 at den internasjonale finansuroen foreløpig har hatt begrenset virkning på resultatene i norske banker og forsikringsselskaper, sier kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo i en kommentar. – Fortsatt lave tap gir gode resultater i bankene, mens oppskrivning av eiendomsverdier gir et noe overdrevet bilde av lønnsomheten i livsforsikringsselskapene i tredje kvartal. En kan ikke utelukke at fortsatt uro i de internasjonale finansmarkeder sammen med virkningene av dette for internasjonal økonomi etter hvert kan bidra til svakere resultater, men i utgangspunktet er både norske banker og forsikringsselskaper nå godt rustet til å møte en slik situasjon, sier Skogstad Aamo.

Bankene hadde samlet et resultat før skatt på 19,7 mrd. kroner etter tre kvartaler i 2007, 1,3 mrd. kroner mer enn i samme periode i 2006. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) var dette en nedgang på 0,12 prosentpoeng til 1,08 prosent. Egenkapitalavkastningen falt i samme periode fra 15,9 prosent til 14,8 prosent. Sammenlignet med de tre første kvartalene i 2006 falt netto renteinntektene i forhold til GFK fra 1,62 prosent til 1,51 prosent. I tredje kvartal isolert var det en økning i netto renteinntekter. Uroen i finansmarkedene i tredje kvartal bidro til å øke prisene på bankenes eksterne finansiering. Kun mindre deler av bankenes innlån har blitt repriset slik at dette har bidratt lite til å svekke nettorenten i tredje kvartal. I tredje kvartal hadde bankene samlet et netto kurstap på obligasjonsporteføljen på 1,2 mrd. kroner. For bankene samlet sett var tapene på utlån fortsatt svært lave, 64 mill. kroner, sammenlignet med netto inntektsføring av tap på 969 mill. kroner i samme periode i 2006.

Bankenes sterke vekst i utlån fortsatte i 2007. Ved utgangen av tredje kvartal 2007 var 12-månedersveksten i bankenes samlede utlån på 14 prosent. Vekstraten er påvirket av overføringer av utlån fra banker til boligkredittforetak. Utlån til boligformål fra banker økte med 10 prosent siste år, og 14 prosent for banker og kredittforetak samlet. Den sterke utlånsveksten til foretak fortsetter, og utlånsveksten til norske næringslivskunder var hele 24 prosent. Innskudd i bankene har økt med 16 prosent siste år, og innskuddene utgjorde 63 prosent av utlånene ved utgangen av tredje kvartal. Volum av misligholdte engasjementer var 11 prosent lavere enn ett år tilbake. Nivået på misligholdte engasjementer er svært lavt, og utgjorde kun 0,5 prosent av utlån ved utgangen av kvartalet.

De seks største bankene benytter interne modeller (IRB) i det nye kapitaldekningsregelverket (Basel II) for beregning av minstekrav til kapital. I perioden 2007–2009 skal IRB-bankene ha ansvarlig kapital som minst tilsvarer henholdsvis 95, 90 og 80 prosent av minstekravet for kapital i Basel I. Sammenlignet med andre kvartal 2007 har kjernekapitaldekningen økt for fem av disse seks bankene. Fire mindre banker benytter standardmetoden i Basel II. Øvrige banker benytter overgangsreglene, og beregner fortsatt kapitaldekningen etter Basel I. Kjernekapitaldekningen for banker som benyttet Basel I falt til 11,7 prosent, en nedgang på 0,8 prosentpoeng siste år.