Les Byggeindustrien digitalt
I innslaget på Dagsrevyen ble det også påstått at det var en "regnefeil" som lå til grunn for kravnivået for TEK07. SINTEF Byggforsk har vært sentral i utredningen på deler av de nye forskriftene, og ønsker her å svare på noen av innvendingene som har blitt reist av RIF og Ida Bryn.
Innledning
Det er veldig bra med oppmerksomhet rundt energibruk i bygninger, det er ikke så ofte at slike saker får oppslag i riksdekkende media. Det er også sterkt behov for å redusere energibruken i den norske bygningsmassen og de nye energiforskriftene er et av flere viktige instrumenter for å få til dette. Her er SINTEF Byggforsk helt på linje med RIF og Erichsen & Horgen, vi ønsker strenge forskrifter som strekker byggebransjen mot mer energieffektive bygg. Det er derfor litt synd at fokuset i oppslaget på NRK ble helt feil.
Det er nemlig ingen "regnefeil" som ligger til grunn for energirammene for næringsbygg.
I tillegg blir den såkalte "regnefeilen" blandet sammen med valg av beregningsmetodikk og myndighetenes valg av kravnivå, noe som gjør det hele meget uoversiktlig.
Beregningsmetodikk
Selve grunnlaget for beregningsmetodikken ble utredet i 2003, og har vært åpen for kritikk og kommentarer hele tiden siden det. Det har vært et utall av møter, seminarer, konferanser, komiteer og andre sammenhenger man har kunnet kommentere og foreslå endringer på dette.
I tråd med EU's Bygningsenergidirektiv som kom i 2002, og vedtatt implementert i Norge i 2005, ble det valgt å legge kravet (energirammen) på totalt netto energibehov. Det betyr at man tar hensyn til alle energiposter i et bygg, med oppvarming, varmtvann, vifter/pumper, lys, utstyr og kjøling. Dette er i motsetning til 1997 forskriften som kun satte krav til oppvarmingsbehovet. Det er pr. i dag ikke satt krav til oppvarmingssystemets/-energiforsyningens virkningsgrad/energieffektivitet, selv om dette også har blitt diskutert i prosessen.
Denne måten å sette energikrav på (totalt energibehov) er det konsensus på i Europa nå, og oss bekjent vil alle EU og EØS land (bortsett delvis fra Norge) innføre energiforskrifter som sette krav til totalt energibehov eller levert energi til bygningen. Slik vi tolker RIF ønsker de å gå tilbake til en komponentkrav-modell, der det kun settes krav til U-verdier, tetthet, virkingsgrad for varmegjenvinner, osv., og fjerne energirammemetoden. Dette er en tankegang som vil sette oss 20 år tilbake i tid, og er helt i utakt med det som innføres av forskrifter i andre Europeiske land. Vi tror ikke dette er veien å gå.
Men i tillegg til overordnede energirammenkrav, bør det absolutt settes minstekrav til annen utførelse av bygget for å unngå ulemper med inneklima eller komfort. SINTEF Byggforsk har ovenfor BE tatt til orde for å begrense ulempene med rene glassbygg ved å sette spesifikke krav til fasadenes varmtap og soltransmisjon, for å unngå stor kjøle- og oppvarmingsinstallasjoner som ofte drar mye energi. Dessverre ble ikke disse forslagene tatt hensyn til i de nye energiforskriftene, men slik vi tolker myndighetene er det aktuelt å ta det med i en fremtidig revisjon av forskriftene.
SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Standard Norge vært sentral i utarbeidelsen av ny norsk energiberegningsstandard: NS 3031 som ble utgitt i oktober i år. Med NS 3031 har vi fått på plass en meget solid grunnlag for å standardisere energiberegninger, som vil fjerne veldig mange av manipuleringsmulighetene som har vært mulig tidligere. NS 3031 setter klare krav til dokumentasjon av inndata som skal gå inn i energiberegningene. Det er også satt krav til validering av beregningsmetoder som skal kunne brukes ved energiberegninger.
I nye forskrifter er det også åpning for å bruke den såkalte energitiltaksmodellen, som er en type komponentkrav-modell. Dette er en metode som ikke har vært utredet av SINTEF Byggforsk og er derfor heller ikke kommentert noe videre her.
Beregnet vs virkelig energiforbruk
Til Teknisk Ukeblad uttaler Ida Bryn: "Vi har regnet på et bygg som reelt bruker 311 kWh/m2, men som ifølge beregningsmetoden brukte 147 kWh/m2.". Vi antar at det her vises til en diplomoppgave utført ved Høgskolen i Oslo . Dessverre florerer det av feil og misforståelser i denne rapporten, og beregningene er basert på stort sett udokumenterte inndata om bygningen. Beregningene er dessuten basert på en tidlig arbeidsutgave av NS 3031, som det er gjort store endringer i etter dette, og beregningsverktøyet som er brukt er heller ikke tilpasset eller validert etter NS 3031. Man kan ut fra denne rapporten overhodet ikke dra noen konklusjoner om sammenhengen mellom beregningsmetoden i ny TEK/NS 3031 og virkelig energibruk.
Når det er sagt vil det alltid være forskjell mellom virkelig målt energiforbruk og en energiberegning gjort etter metodene i nye TEK og NS 3031. En grunn til det er at man i TEK-sammenheng regner netto energibehov som ikke tar hensyn til virkningsgrader (tap) i oppvarmings- og energiforsyningssystemene. Det vil alltid være tap i slike systemer, og er en grunn til at målt energiforbruk ofte er høyere enn beregnet netto energibehov. En annen grunn er at det i beregningsmetoden brukes normerte data for personbelastning, utstyr, driftstider, klimadata, med mer. Dette er gjort nettopp for å unngå manipulering av energiberegningene, men disse verdiene vil jo selvsagt aldri stemme med virkeligheten til en hver tid. Beregningsmetoden skal derfor kun gjenspeile et energibehov for bygget ved normert bruk og ved normert klima og uten tap i energisystemene.
Når det gjelder bygget i rapporten fra Høgskolen i Oslo, har dette bygget både lokal kjøling (kjølebaffler), sentral kjøling(kjølebatterier), lokal oppvarming(radiatorer og konvektorer) og sentral oppvarming (varmebatterier). I tillegg er bygget forsynt med fjernvarme og fjernkjøling. Er det noe vi vet fra erfaring og fra detaljerte målinger fra lignende bygg er det at oppvarmings- og kjølesystemene kjører mot hverandre, og dermed sløser voldsomt med energien. Anleggene er dessuten så komplisert at der er nærmest umulig å drifte og vedlikeholde slike anlegg på en fornuftig måte. Dette kan dessverre ikke avhjelpes alene med strengere forskrifter eller allverdens beregningsmetoder, men løses ved at VVS-rådgiverne prosjekterer enkle, robuste og driftsikre klimaanlegg og samarbeider med arkitektene i å bygge fornuftige fasader.
Kravnivå
Som kjent for mange ble forslaget til kravnivå i energiforskriften kraftig skjerpet etter Soria Moria erklæringen i 2005. Kommunal- og Regional Departementet (KRD) ønsket at "lavenergiboliger og lavenergibygg skulle bli standard". Dette førte til kraftige protester fra byggebransjen i høringsprosessen og på to høringsmøter som ble holdt før og etter sommeren 2006. "Byggebransjen" mente da at energikravene var satt for strengt og at dette nærmest ikke var mulig å oppnå på så kort tid. Disse protestene førte til at KRD og BE senket ambisjonsnivået betydelig, for eksempel ble energirammen for kontorbygg endret fra 140 opp til 165 kWh/m²år.
Disse endringene førte selvsagt til at man fikk langt mer spillerom til "alternativ" og mindre energieffektiv utforming av byggene, bl.a. mulighet for utstrakt bruk av glass i fasadene.
Men, det er positivt feil at man ikke får en reell skjerpelse av med nye forskrifter. Manipuleringsmuligheten med bruk av energirammemodellen i nye forskrifter og med ny NS 3031 er veldig mye mindre enn med gamle forskrifter (TEK97), og det er også satt en rekke krav til komponenter som det ikke var krav til i TEK97. Reelle krav til U-verdier, kuldebroer, tetthet og dokumentasjon er også betydelig skjerpet i forhold til 1997 forskriften.
"Regnefeil"
Energirammene som ligger til grunn for nye forskrifter er beregnet med programmet Energi i Bygninger(EiB). Dette programmet ble brukt fordi nye NS 3031 ennå ikke var klar når forskriftene skulle ut.
Vi antar at man med "regnefeil" mener at det med andre beregningsmetoder og simuleringsprogrammer fås et noe annet energibehov enn med programmet EiB.
EiB bruker ikke beregningsregler i NS 3031, er ikke validert etter NS 3031 og bruker heller ikke nye klimadata for Oslo (referanseklima i TEK07). Resultater fra EiB vil derfor ikke bli eksakt de samme som man vil få med nye energiberegningsprogrammer som utvikles med basis i NS 3031.
Det betyr også at når beregningsprogram etter NS 3031 er på plass vil man måtte justere energirammene noe. I alt underlag i forbindelse med TEK som har vært laget har dette fremkommet klart, og det har i utallige sammenhenger vært understreket at bruk av et annet beregningsverktøy enn EiB ville kunne gi andre energirammer enn de som ligger til grunn nå.
Denne justeringen av rammenivå er en enkel sak å rette opp ved en mellom-revisjon av forskriftene/veiledningen til forskriftene. Dette har så langt vi har fått opplyst, også RIF blitt informert om av BE. Vi er derfor meget overrasket over at RIF i riksdekkende media går ut med påstander om regnefeil i utredningen av nye forskrifter, og med krav om uavhengig gransking.
Godfot-teori
SINTEF Byggforsk og RIF har så langt vi kan vurdere veldig sammenfallende interesser i å få til strenge forskriftskrav med små manipuleringsmuligheter.
Vi håper og tror i framtiden at litt trøndersk samhandling og godfot-teori mellom RIF, Erichens &Horgen, SINTEF Byggforsk og andre energikompetente miljøer ville føre til langt bedre resultater både får klimaet og robuste og energisnåle bygg.
-------------------
1http://www.tu.no/bygg/article123381.ece
2"Energibruk: Teoretisk kontra virkelig", H Jørgensen, C. Leuchan, J.E. Hammerås, Høgskolen i Oslo, Mai 2007.