Opptil 90 000 boliger kan bygges i Oslo

På møtet ble det også for første gang presentert en samlet plan for de mange Fjordbyen-prosjektene. På møtet var også Stein Kolstø som leder Fjordby-kontoret i Plan-og bygningsetaten. Byggenæringen vil i årene som kommer få store oppgaver i forbindelse med de mange planene som nå kommer. Det var derfor stor interesse for møtet som EBA Oslo holdt på Shippingklubben. Oslo-ordføreren tok for seg Høyres visjoner i forhold til Fjordbyen, mens Stein Kolstø spesielt snakket om enkeltprosjektene fra Frognerkilen i vest til Ormøya i øst. Det har vært en sterk diskusjon i Oslo om bruken av havneområdene i Oslo. Mange mener at det er bedre for byen at man får boliger, bygg og parker langs fjorden enn containere. Frigjør man de mange kaianleggene som i dag brukes av havnevesenet til byutvikling, kan man få svært mange attraktive områder. Det første eksempel på et område som nå frigjøres fra Oslo havnevesen er Tjyvholmen. De arkitektforslagene som kom var fremragende. Man måtte foreta et valg, sa ordføreren. Forslaget fra Niels Thorp som til slutt vant, viser hvilken fantastisk forbedring man får i området. Dette viser hvilke potensialer man får ved å omdanne havneanlegg til levende bysamfunn. Planene for Bjørvika med Operaen er også veldig spennende. Operaen skal stå ferdig i 2008. En stor utfordring ellers i dette området er grunnforholdene. De som er ansvarlig for Operaprosjektet er spesielt opptatt av nettopp dette. Det er ventet at det endelige veisystemet står ferdig i 2011. Det nye senketunnelen står sentralt i denne løsningen. I mellomtiden må man da selvsagt få en midlertig trafikk-avvikling. Det er selvsagt store diskusjoner om så viktige spørsmål. Det bygges på mange måter en ny by. Den største diskusjonen nå går mellom dem som fortsatt vil ha havn og skipstrafikk og dem som vil ha folk og parker til havneområdene. Ellers viser utviklingen de siste årene at det er stor dynamikk i hovedstaden. Det er ikke mange år siden at Spigerverket med 1 200 ansatte ble lagt ned i Nydalen. Da var det stor oppstandelse. Men på oppsiktvekkende kort tid er det bygget opp en ny bydel på de gamle industritomtene 7 000 8 000 miljøvennlige arbeidsplasser. Tilsvarende tall for Aker Brygge viser at det i sin tid var 2 000 industriarbeidsplasser, mens det nå er 7 000 arbeidsplasser. Oslo er en fantatisk by som vil bli enda mer fantastisk når Fjordbyen er bygget ut, i følge ordføreren. Fjordbyen et stort prosjekt Stein Kolstø sa at det er en betydelig mengder planer som allerede foreligger når det gjelder Fjordbyen. Han fortalte på møtet at han har brukt ikke mindre enn to dager på å samle sammen de mest relevante planene han ville presentere. Det er for tiden syv personer på Fjordbykontoret som skal arbeide for å gjennomføe de vedtak som politikerne legger opp til når det gjelder transformasjon av de gamle havneanleggene til en levende by. Det viktigste man arbeider med er å utvikle en regional havneløsning, effektivesere arealene i Sydhavna, frigjøre sentrumsnære områder og løse problemene knyttet til ferjeterminalen. I dag er det to terminaler for utenlandstrafikken. Spørsmålet er om en etterhvert skal samle all trafikk på ett område. Dette diskuteres heftig. Problemet er at skipene blir stadig større. Ting kan derfor tyde på at Framnes-området hvor Colorline i dag holder til kan være det området man samler seg på sikt. Dersom ikke dette velges, kan det bli aktuelt å flytte hele utenlandstrafikken til et nytt sted (Kongshavn). Det er utredet fire ulike alternativer. Det haster med å få et vedtak. En avklaring i dette spørsmålet vil være nøkkelen til mange av de andre prosjektene som kommer. Ellers er planleggingen av de nye veisystemene i havneområdene helt avgjørende for hvilke grep man skal gjøre når det gjelder selve byutviklingen. Festningstunnelen som kom gjorde jo at man i 1994 kunne utnytte Rådhusplassen til å bli en festplass som er en hovedstad verdig. Et området som det også har vært mye diskusjon om, er Vestbanetomta. Der kommer det nytt hovedbibliotek, hotell, boliger og mye annet. Hovedbiblioteket alene blir på 18 000 kvadratmeter ogo det blir 50 000 kvardratmeter næringsareale.I tillegg kommer arealet til 300 boliger. Et interessant området er også hva som vil skje på Vippetangen i årene som kommer. Dette har mye sammenheng med hva som skjer med Revierhavna som i dag er en av utenlandsterminalene for danskebåtene. Kolstø kom også inn på mulighetene i Bispevika og planene videre rundt det indre havnebassenget frem til Sjursøya. Spesielt i området rundt Sydhavna er det ventet stor diskusjon. Der vil havnevesenet etterhvert samle all sin virksomhet, men mange mener at det beste er å flytte det aller meste av containertrafikken ut av byen. Mange vil heller ha boliger enn containere der. I dette området ligger også Kongshavn som kan være aktuell som felles passasjerterminal for utenlandstrafikken. Et problem ellers er oljeanleggene som er lokalisert i dette området. Summerer man alle planene kommer man frem til betydelig tall både når det gjelder arealer som skal bygges ut og hvor mange boliger man får. Erfaringene fra Tjyvholmen hvor det kommer 1 200 boliger, viser at man kan plassere langt flere boliger enn det man tidligere trodde. Opprinnelig var det ikke tenkt å ha boliger i Bjørvika overhode, men der er det nå planlagt 5 000 boliger. Oslo kommune er veldig opptatt av at det bygges flere boliger. I dag taper byen to milliarder i skattekroner på grunn av at folk som arbeider i Oslo, bor i andre kommuner. En viktig problemstilling som må avklares før en får fart på de mange planene i Fjordbyen, er hvem som egentlig eier grunnen om det er Oslo kommune eller Oslo havnevesen. Havnevesenet er en del av Oslo kommune, men havnevesenet er en stat i staten som på mange måter fører sitt eget liv. Oslo kommune har heller ikke flertall i styret for havnevesenet. Dette er en problemstilling som alle havnebyene sliter med.