Fortsatt økning i sykefraværet

Sykefravær som omtales her gjelder legemeldt fravær når ikke annet er angitt. Det vil gå ytterligere drøye to måneder før tall for det egenmeldte fraværet og dermed også totalfraværet er klart for 3. kvartal 2002. Sykefraværet i helse- og sosialtjenester gikk ned Helse- og sosialtjenester, som hadde et høyt nivå på sykefraværet (9,0 prosent), hadde en nedgang på 0,1 prosentpoeng sett i forhold til 3. kvartal 2001. Finansiell tjenesteyting hadde en nedgang i sykefraværsprosenten fra 4,9 i 3. kvartal 2001 til 4,8 i 3. kvartal 2002. Økte mest i industri og forretningsmessig tjenesteyting Sykefraværet i industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting økte kraftigere enn gjennomsnittet. I industrien steg fraværet fra 7,2 til 7,7 prosent , i bygg og anlegg fra 7,0 til 7,5 prosent og i forretningsmessig tjenesteyting fra 5,3 til 5,8 prosent. Hovednæringene industri og forretningsmessig tjenesteyting er begge en samling av enkeltnæringer med store variasjoner i både nivå og utvikling av sykefraværet. Blant de større næringene innenfor industrien hadde trevarer og mineralprodukter henholdsvis nullvekst og en nedgang i sykefraværsprosenten på 0,1 prosentpoeng fra 3. kvartal 2001 til 3. kvartal 2002. Veksten var sterkest innenfor forlag og grafisk samt gummivareindustrien med en økning på henholdsvis 0,8 og 0,9 prosentpoeng. Historisk er det en sammenheng mellom sykefravær og arbeidsledighet, men årsaksforholdene er sammensatte. Dette gjelder særlig i dagens situasjon hvor det har vært et skifte i økonomien til økende ledighet. Sykefraværet ned i nord I Finnmark gikk sykefraværsprosenten ned fra 8,8 i 3. kvartal 2001 til 8,7 i 3. kvartal 2002. Dette er annet kvartal på rad at fraværet går ned i Finnmark, målt fra samme kvartal året før. Også i Troms gikk sykefraværet ned med 0,1 prosentpoeng og i Nordland var det nullvekst i sykefraværsprosenten i samme periode. Det er særlig for kvinner at utviklingen har vært mer positiv i de nordligste fylkene. Utviklingen i de nordligste fylkene har sammenheng med at sykefraværet innenfor helse- og sosialtjenester i landsdelen reduseres kraftigere enn i landet for øvrig. Effekten av dette blir ekstra stor fordi de tre nordligste fylkene har en høy andel av sine sysselsatte innenfor helse- og sosialtjenester. Selv om sykefraværet har vist en særlig positiv utvikling i nord, er de fortsatt blant de fylker med høyest nivå på sykefraværet. Sykefraværet i Østfold, Vestfold og Aust-Agder vokste raskere enn landsgjennomsnittet fra 3. kvartal 2001 til 3. kvartal 2002. Alle disse fylkene har en høy andel av sine arbeidstakere i industri og bygg og anlegg, som er næringer med kraftigere vekst i sykefraværet enn gjennomsnittet. Østfold avviker dessuten fra gjennomsnittet for landet ved at sykefraværet innenfor helse- og sosialtjenester fortsatt viser vekst. Det er nå bare Finnmark som har en høyere sykefraværsprosent enn Østfold. Størst økning blant kvinner i alderen 25-39 år Blant kvinner var veksten i det legemeldte sykefraværet sterkest i aldersgruppen 25-39 år, med en vekst på 0,5 prosentpoeng fra 3. kvartal 2001 til 3. kvartal 2002. Blant menn var veksten sterkest i aldersgruppen 30-44 år. Fortsatt er sykefraværsprosenten for menn stigende med alder. For kvinner er det derimot en midlertidig topp i sykefraværsprosenten i aldersgruppen 30-34 år. I 3. kvartal 2002 var sykefraværsprosenten 9,1 for denne gruppen, og først i aldersgruppen 55-59 år når fraværet et høyere nivå (9,9 prosent). Sykefravær etter varighet Statistikken viser at i 1. kvartal 2002 var 35,2 prosent av sykefraværsdagsverkene å finne blant sykefraværstilfeller som varte mer enn et halvt år (26 uker). I disse tallene inngår også det egenmeldte fraværet. Bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet hadde en forholdsvis stor andel av sykefraværet knyttet til lange fraværstilfeller, henholdsvis 39,5 og 39,2 prosent. Finansiell tjenesteyting og offentlig administrasjon hadde en relativt lav andel av sine sykefraværsdagsverk knyttet til fravær over 26 uker, henholdsvis 29,5 og 31,9 prosent. Endring i sykefraværsstatistikken Statistikken omfatter alt legemeldt sykefravær. Dette til forskjell fra tidligere frigivninger der legemeldte sykefravær som er kortere enn fire dager er utelatt. Denne endringen medfører en økning i sykefraværsprosenten på ca. 0,1 for de fleste grupper. Tabellene for sykefravær etter varighet er lagt om i forhold til tidligere publiseringer. De nye varighetstabellene inneholder sykefraværsdagsverk for avsluttede sykefraværstilfeller og ikke for igangværende tilfeller som i tidligere publiseringer. Videre inneholder tallene også det egenmeldte fraværet. For å være sikre på at et sykefraværstilfelle virkelig er avsluttet i et kvartal, venter vi to kvartaler for å forsikre oss om at sykefraværet ikke blir forlenget. Dette gir en bedre presisjon på varighetstabellene enn tidligere, men går på bekostning av aktualiteten fordi tallene som publiseres er to kvartaler eldre enn resten av den legemeldte sykefraværsstatistikken, melder Statistisk Sentralbyrå.