Krever mer oppmerksomhet om sperret fjord

Sør-Varanger Sameforening og Sør-Varanger Sjølaksfiskarlag har nå tatt denne saken opp i brev til Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet, de fagmyndighetene som trolig er nærmest til å ha ansvar i slike saker. Tidligere har de to foreningene for lokalbefolkningen gjort Statens forurensningstilsyn (SFT) og Miljøverndepartementet oppmerksom på at en stor slambanke sperrer Langfjorden, slik at sild og annen fisk ikke lenger kommer inn i den opprinnelig fiskerike fjorden. Slamdeponering Sydvaranger stanset driften ved gruvene i Bjørnevatn for ti år siden. Opplysninger fra utslippstillatelsene som selskapet fikk i 1974 og 1987, tyder på at slamdeponeringen i Langfjorden fikk et større omfang og mye større negative konsekvenser for naturmiljøet enn det som var forutsatt i tillatelsene. «Dersom det på grunn av sedimentert avfall fra utløpsledningen skulle vise seg nødvendig med mudring, må dette bekostes av eieren», heter det i utslippstillatelsen fra 1974. – Hvilken hjemmel? Astrid A. Daniloff er fiskeripolitisk talskvinne for Sør-Varanger Sameforening og Sør-Varanger Sjølaksfiskarlag. Hun har skrevet brevene til myndighetene om denne saken. «At Sydvaranger ikke anstrengte seg for å fjerne slambanken eller deler av den var meget skuffende, selskapets taktikk var tåkeprat. Jeg har spurt hvilken hjemmel selskapet hadde for å tette fjorden, men jeg har ikke fått svar verken fra Sydvaranger ASA, SFT eller NIVA», skriver hun i brevene som nylig er sendt til Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet. – Matgryta vår Daniloff viser til en rapport der Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i 1999 uttalte at slambanken er uten betydning for vannutskifting i fjorden. «Rapporten sier videre at for å vite om noe har skjedd med fiskebestanden, forutsetter det at man vet hvordan fisket var før. Lokalbefolkningen kjente meget godt til hvordan fisket var før slambanken kom, men vi ble ikke forespurt», heter det i brevet. – Fjorden var matgryta vår, sier Astrid A. Daniloff til NTB. Krever mudring Ifølge opplysninger fra de to foreningene var fjorden ved slambanken opprinnelig 60 meter dyp og 400 meter bred, mens den nå ved fjære sjø er 1 meter dyp og 30-40 meter bred. Opplysninger NTB har fått fra Kystdirektoratets og Fiskeridirektoratets regionkontorer i Finnmark tyder på at slambanken som sperrer Langfjorden, er etablert uten at noen av disse faginstansene har fått et ord med i laget. Denne saken er nå aktualisert ved at et nytt selskap, Sydvaranger Gruve har søkt om konsesjoner for å gjenoppta gruvedriften. Kravet fra de to foreningene er at det blir mudret opp en renne slik at fisk igjen kan komme inn i fjorden.