Gazprom, som er verdens største gasselskap, ønsker å bygge en 320 meter høy skyskraper i glass og betong i nærheten av St. Petersburgs historiske kvarter. Gamlebyen står på UNESCOs liste over verneverdige fortidsminner som tilhører verdens kulturarv.
Motstanderne av byggingen, som har fått tilnavnet Gasskraperen, mener skyskraperen vil ødelegge byens lave horisont av kanaler og barokkpalasser. Men oppføringen av Gazprom-skyskraperen handler om mye mer enn estetikk.
Nei-kampanjen kan bli et av de største offentlige opprørene mot Putin i hele hans tid som president, en periode hvor offentlige demonstrasjoner og mishagsytringer er blitt stadig sjeldnere. Det faktum at St. Petersburg er Putins hjemby, krydrer konflikten ytterligere.
Bred protest
Flere ganger i løpet av det siste året har innbyggerne i byen samlet seg for å protestere. Under en demonstrasjon i mars i år, der 2.000 mennesker deltok, var bannere som protesterte mot ødeleggingen av byens arkitektoniske arv nesten like tallrike som plakater med anklager om undertrykkelse fra myndighetene.
Ledere fra det normalt passive kulturmiljøet i Russland har sluttet seg til kampanjen, og opposisjonslederen Garri Kasparov talte da flere hundre mennesker var samlet til protest mot byggingen tidligere i høst.
Kritikerne mener byggeplanene er et symbol på problemene i dagens Russland; statsselskaper som har nærmest ubegrenset makt og et byråkratisk maskineri som tjener Kreml, men som ofte overhører folkeviljen.
Ingen diskusjon
Det har ikke vært noen formell, offentlig diskusjon om byggingen av skyskraperen. Opposisjonspartiet Jabloko har forsøkt å få avholdt en folkeavstemning, men dette er blitt trenert av lokalmyndighetene.
- Protestene skyldes at folk føler myndighetene ikke har noen planer om å ta deres synspunkter med i betraktningen, sier Vladimir Vasiljev, som jobber med politisk psykologi ved et universitet i byen.
- Ingen av de tingene Gazprom og myndighetene i St. Petersburg tidligere har gjort, har skapt motstand. Og de har begynt å tro at alt de gjør er riktig, og at de kan gjøre hva de vil, sier han.
Gazprom har allerede fått råderett over tomten og godkjenning for en uspesifisert utbygging.
Fornying
De som støtter prosjektet, blant dem St. Petersburgs guvernør Valentina Matvijenko, mener Gazprom-bygget er en del av en etterlengtet fornyelse av byen. Hun tror skyskraperen vil puste liv inn i en nokså forfallen og folketom bydel.
- Vi har lagd skyskraperen så høy for at den skal se harmonisk og vakker ut. Den kunne vært lavere, men det ville blitt stygt, sier Aleksandr Dybal, som er visepresident for Gazproms avdeling Gazpromneft.
Men kritikerne påpeker at skyskraperen vil bli stående rett overfor Smolnij-katedralen, som ble bygget på 1700-tallet og tegnet av italieneren Francesco Bartolomeo Rastrelli.
- Dette er ikke arkitektur, sier Oleg Jonissjan fra et organ som jobber med å ivareta kulturarv i St. Petersburg om Gazprom-bygningen.
- Arkitektur handler om å passe inn i landskapet. Dette tårnet kunne vært oppført på steppene eller i Malaysia, men ikke i nærheten av Rastrellis verk, mener han.
En plakat fra nei-kampanjen viser et Godzilla-lignende monster i en T-skjorte fra Gazprom kneisende over Smolnij-katedralen. Guvernør Matvijenko fremstilles som et medlem av ungkommunistene fra sovjettiden i Komsomol. Teksten lyder: «Gazprom sier 'Det må gjøres!'» og Komsomol svarer: «Ja, sir».
Les Byggeindustrien digitalt