Må leve med livsfarlig vei i ett år til

Tirsdag morgen kom en 80 kilo tung stein rasende ned fjellsiden ved Fatlaberget, spratt over sikringsnettet på fem meter og traff en personbil i vinduet på førerplassen.

Føreren av bilen, den 24 år gamle Katrin Lerum fra Sogndal, omkom momentant. Bilen fortsatte uten kontroll et par hundre meter før den stoppet mot fjellveggen.

Fortsatt farlig
Geolog Svein Helge Frækaland ved regionveikontoret i Sogn inspiserte fjellet over ulykkesstedet fra helikopter tirsdag formiddag. Han konkluderer med at det kan komme nye steinsprang på den farlige strekningen der ulykken skjedde.
- Fjellsida er flere hundre meter høy, og fjellet er svært oppsprukket. Det var ikke mulig å se hvor steinen hadde løsnet. Vi har tidligere gjennomført renskning og satt opp sikringsnett på stedet. Det er ikke mulig å gjøre mer, sier Frækaland.

- Er det aktuelt å stenge veien?

- På en dag som denne ville det mest behagelige være å si at vi stenger veien. Vi har sett på den muligheten. Men nå er arbeidet med tunnelen kommet så langt at vi ikke vil gå for stengningsalternativet, sier Frækaland som forteller at omkjøringen mellom Sogndal og Leikanger er 24 mil mens det er to mil mellom de to kommunesentrene langs den rasutsatte veien. 2.000 biler passer det farlige stedet hver dag.

200 ras på 10 år
Frækaland sier at det er vanskelig å si hvor stor faren for nye ras er i løpet av det året som gjenstår før en to kilometer lang tunnel fører trafikken vekk fra stedet.

- Vi har registrert 200 ras og steinsprang på denne strekningen de siste ti årene. Det har ikke vært slike alvorlige personskader tidligere, men enkelte ganger har stein truffet biler, sier han.

Regionveisjef i Sogn, Nils Magne Slinde, sier at strekningen der raset gikk er den farligste i hans distrikt. Derfor har tunnelbygging på dette stedet blitt prioritert på topp, sier Slinde.

Ordfører Jarle Aarvoll i Sogndal bekrefter at folk i hans kommune og Leikanger ser fram til tunnelen som skal komme.
- Mange har nok vært urolige når de har kjørt her, og det passerer også skolebusser her, sier han.

Trenger 20 milliarder
- Utryggheten for dem som må kjøre på rasutsatte veier er det verste. Det skjer ikke så mange ulykker som skyldes ras, men svært mange mennesker føler en veldig utrygghet, både for seg selv og ikke minst for barna som må ferdes på slike veier, sier Åshild Kjelsnes.

Hun er leder i Nasjonal rassikringsgruppe og selv bosatt i Sogn og Fjordane. Rassikringsgruppa har ett medlem fra hvert av de sju fylkene her i landet som er mest rasutsatt, og den arbeider for å skaffe penger til rassikring av de farligste veiene.

- Det er kjent at det trengs minst 20 milliarder kroner til rassikring av veiene der det har gått ras de siste 20 årene. Og det er heller ikke nok. Det finnes veier der det ikke har gått ras på over 20 år som også trenger sikring. Dessuten frykter vi at klimaendringene skal føre til enda flere rasutsatte veier, sier Kjelsnes.

Transportplan
Rassikringsgruppa var lite fornøyd med at midlene til rassikring på statsbudsjettet er krympet til 560 millioner kroner.

- Vi vil presse på for å få økt bevilgningene, men det viktigste for oss er å få rassikring høyt prioritert i nasjonal transportplan som skal revideres i 2009. Der må det tas et krafttak for å rassikre veier både på Vestlandet og i Nord-Norge, sier Kjelsnes.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) sier til Aftenposten.no at regjeringen oppfyller nasjonal transportplan med forslaget til statsbudsjett.

- Men jeg kan love at innsatsen for å øke bevilgningene til rassikring skal bli sterkere, sier Navarsete.