Mer kritikk til Statens vegvesen

Eksterne granskere har sett på hva som gikk galt da tunnelen ble bygd. Rapporten, som ble overlevert samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) mandag, avdekket at det sviktet på flere områder.

Omorganisering av Statens vegvesen i denne perioden var en medvirkende årsak til at Hanekleivtunnelen ikke ble sikret skikkelig. Den nye organisasjonsmodellen førte til:

*Uklare ansvarsforhold.
*Manglende rutiner for innrapportering.
*Systematisk risikovurdering manglet.
*Ledelsen var ikke godt nok informert om det som foregikk.

Dessuten var man ikke så ivrige på å drive kvalitetskontroll på egne prosjekter som man var i å sjekke prosjekter som private selskaper sto for.

- Dette er svært alvorlig. Jeg mener at årsaken til at det som skjedde under byggingen av Hanekleivtunnelen kunne skje, er grunnet i de uklare ansvarsforholdene, sier Navarsete til NTB.

Usikkerhet om ansvar
Byggingen av Hanekleivtunnelen begynte i 1996, et halvt års tid etter den store omorganiseringen i Statens vegvesen.

- Omorganiseringen skapte usikkerhet om roller og ansvar, sier Odd Helgesen i Agenda Utredning og Utvikling, som står bak rapporten.

Vegdirektoratet fulgte ikke godt nok opp at den nye organisasjonsmodellen fungerte godt nok, ifølge granskingsrapporten.

Statens vegvesen la vekt på at fremdriften i prosjektet gikk som den skulle, og at man holdt seg innenfor de økonomiske rammene. Når det kom til kvalitet, var rutinene slik at det først ble meldt fra dersom det oppsto avvik.

- Ingen av de ansvarlige i Hanekleivtunnelen oppfattet at det var avvik å rapportere inn. I ettertid har det kommet fram at sikringsbehovene ble undervurdert, sier Helgesen.

I dag er rapporteringsrutinene snudd på hodet. I stedet for å rapportere inn avvikene, rapporteres det inn oppnådd kvalitet.

Dårlig egenkontroll
- Holdningene i Statens vegvesen på den tiden var at man skulle kontrollere sin egen produksjon i mindre grad enn de private utbyggerne. Denne holdningen fikk leve videre noen år, sier Helgesen.

Samferdselsministeren peker på at Vegvesenet på den tiden var vant til å ha oppdragene selv.

- Man hadde full styring med egne tropper, og anså det som mer nødvendig å sjekke det som man hadde eksterne bedrifter inne for å ta. Det er uansett en problemstilling som ikke er aktuell i dag siden man ikke lenger har intern drift, sier Navarsete.

Statens vegvesen får også kritikk for å ha vært for trege til å ta fatt i ting som gikk galt.

- Det ble gjort relativt lite etter raset i Oslofjordtunnelen i 2003. Først etter raset i Hanekleivtunnelen kom klare og konkrete krav, sier Helgesen.

Statens vegvesen får ros for at dagens styringssystemer er langt bedre enn tidligere. Likevel konkluderer rapporten med at rapportering av kvalitet bør forbedres, og at risikostyringen kan styrkes.