Byggeforskriftene ble fraveket i Trondheim

Det påviser SINTEF-selskapet Norges branntekniske laboratorium as (NBL) i sin granskingsrapport om brannen som la et kvartal i ruiner 7. desember i fjor. Rapporten forteller også om et krav som brannvesenet fremmet i 1990 om bygging av brannskiller på loftet i bygården der brannen startet. Brannvesenets purringer opphørte, men det finnes ingen byggemelding som kan dokumentere om kravet ble etterkommet. Brannforløpet 7. desember viste at loftet i bygården ikke hadde innvendige brannskiller som var tilstrekkelige til å forsinke brannutviklingen vesentlig, påpeker rapporten. Adm. direktør Kjell Schmidt Pedersen ved NBL sier at funnene bør være en vekker for myndigheter, byggebransje og byggherrer i hele landet. Av tidligere saker vi har vært inne i, ser vi at det nærmest er vanlig at byggeforskriftene fravikes og at krav fra brannvesenet ikke følges opp. Derfor er det viktig at vi alle lærer av det som hendte i Trondheim, sier Schmidt Pedersen. Ute etter lærdom NBL har gjort sin undersøkelse på oppdrag for Statens bygningstekniske etat nettopp for å se hva brannen kan gi av lærdom for Norge. I undersøkelsen har NBL analysert brannforløpet, slukningsarbeidet og aktiviteter før brannen som kunne tenkes å ha betydning for omfanget. Dette innebærer at selskapet har gått flere år bakover i tid og sett på hva eiere, drivere, konsulenter, arkitekter, brann- og bygningsmyndigheter har gjort og eventuelt ikke gjort. Her er noen av funnene: Rapporten peker på at det ligger viktig lærdom blant annet i følgende forhold knyttet til Trondheims-brannen: * Brannen startet i kjøkkenet i 1. etasje ved restaurantene News og Ricks. Den spredte seg til 2. etasje og loft via et ventilasjonsrom som ikke var forskriftsmessig oppført et påbygg på kjøkkenets tak. Et ventilasjonsrom inneholder aggregater og annet teknisk utstyr. Ifølge byggeforskriftene skulle dette ventilasjonsrommet vært bygget av ikke-brennbare materialer og utrustet slik at det tålte en brann i 60 minutter. Rommet hadde imidlertid vegger, tak og gulv av tre. * Hadde rommet vært bygget etter forskriftene, ville det ikke vært mulighet for spredning av brann verken inn til eller ut fra rommet. 7.desember ble ventilasjonsrommet raskt overtent. Da flammene slo ut herfra, spredte brannen seg raskt inn på loftet og samtidig inn i 2. etasje. Da var storbrannen et faktum. Fra da av er løpet kjørt. Veien til storbrannen går via ventilasjonsrommet, heter det i rapporten. * Det er alltid en risiko for at brann skal oppstå inne i et ventilasjonsrom, derav kravet om ikke-brennbare materialer og 60 minutters brannmotstand. Hadde en brann oppstått i ventilasjonsrommet ved News/Ricks om natta, kunne dette ha vært en alvorlig trussel for hybelboerne. * I byggetillatelsen som ble gitt da restaurantkomplekset ble etablert i den gamle tregården Nordre gate 11, sto det at ventilasjonsanlegget måtte anmeldes særskilt. Dette ble ikke gjort. Hadde det blitt gjort, burde svakheten ved rommet blitt oppdaget. * Brannen totalskadet Nordre gate 11 og Dronningens gate 14. Brannvesenet kom i 1990 med krav om oppdeling av loftene i de to gamle bygårdene. Det finnes ingen byggemelding som kan dokumentere om kravet ble etterkommet i Nordre gate 11. Dagens eier sier imidlertid at han etter overtakelsen i 1995, har oppført skiller på loftet. Et av skillene eier beskriver, var i utgangspunktet punktert fordi ventilasjonsrommet var bygget slik at en brann kunne spre seg inn i bygningen på begge sider av skillet. * Utførlige kontroller burde ha avdekket de nevnte svakhetene i bygget. * Brannvesenet hadde ikke foretatt risikovurderinger for Nordre gate 11 / Dronningens gate 14 eller liknende bygningskomplekser. Risikovurderinger ville blant annet ha vist betydningen av at brannbilene ikke hadde atkomst til bakgårdene. Dette kunne også tvunget fram forebyggende tiltak, som såkalte tørr-rørsanlegg som kan tilkobles slanger. Sprinkleranlegget Etter brannen har enkelte spekulert i om brannomfanget kunne vært redusert, hvis brannvesenet ikke hadde stengt av sprinkleranlegget på News et kvarter etter brannfolkenes ankomst. Rapporten sier at avstengningen etter all sannsynlighet ikke hadde noen betydning for brannens videre utvikling. Brannvesenets dimensjonering All den stund brannvesenet i Trondheim bruker tradisjonell slokkeutrustning, og ikke hadde risikovurderinger og beredskapsplaner for det aktuelle bygningskomplekset, ville det ifølge rapporten ikke ha hjulpet om vaktstyrken hadde vært 30 mann. Så stor vaktstyrke hadde Trondheims brannvesen fram til 1983. Siden har den vært 16 mann. Etterlyser muskler Den viktigste lærdommen av Trondheims-brannen og det vi har sett ellers i Norge, er at det må vises større respekt for forskrifter, krav og pålegg, og at brannvesen og bygningsmyndigheter må vise mer muskler. Begge må øke sin tilsynsvirksomhet og være langt strengere når de ser at krav og pålegg ikke etterleves, sier NBL-direktør Kjell Schmidt Pedersen.