ESA imot norsk distriktsstøtte

Det mener i hvert fall overvåkingsorganet ESA som har satt spørsmålstegn ved de norske tilskuddene til bygdeutvikling, de såkalte BU-midlene.

Ifølge avisen deler Norge ut 550 millioner kroner i slik støtte hvert år.
ESAs markedsdirektør Amund Utne vil gjerne vite hvordan regelverket for denne støtteordningen er utformet. Hvis det er slik at også bedrifter og varer som omfattes av EØS-avtalen kan få støtte, må ordningen i det minste godkjennes av overvåkingsorganet.

Tilbakebetaling
Utne sier midler som er utbetalt etter 1994 kan bli krevd tilbakebetalt dersom de viser seg å være i strid med EØS-avtalen.

I EØS er det et generelt unntak for landbruk og landbruksvarer fordi de ikke omfattes av avtalen. Derimot kan produksjon som har karakter av industriproduksjon komme inn under de strenge EU-vilkårene for statsstøtte.
Det er i alt fem støtteordninger ESA vil se nærmere på. Det er BU-midlene, verdiskapingsprogrammene for matproduksjon, for reindrift, for tre og for bioenergi.

Støtteordningene blir administrert av Innovasjon Norge, men det er Landbruksdepartementet som håndterer saken overfor ESA.

Norge i forsvar
I begynnelsen av oktober sendte departementet sitt første svar til Brussel. Avdelingsdirektør Anne Marie Glosli i departementet sier til avisen at det meste som er utbetalt gjennom støtteordningene står trygt innenfor landbruksunntaket.

Den delen som ikke gjør det, må regnes som «bagatellmessig støtte», noe som heller ikke rammes av EØS-avtalen.

Departementet innrømmer at støtten til bioenergi har et element av tjenesteproduksjon i seg. Derfor blir det nå vurdert om man formelt skal varsle om denne støtten.

Hvis ikke ESA er tilfreds med svaret, kan det bli åpnet sak mot Norge ved Eftadomstolen.