For lite til forskning og fattige

Regjeringen viderefører hvileskjæret for forskning og høyere utdanning neste år, tordner en samstemmig opposisjon.

Kritikken satt som vanlig løst da opposisjonen gjøv løs på regjeringens forslag til statsbudsjett i Stortinget fredag.

- Retningsløst, grått med litt miljø, dårlig budsjett for de svake, svikter de store oppgavene, var kommentarene til det budsjettet en stolt og meget fornøyd finansminister Kristin Halvorsen nettopp hadde lagt fram.

- Det er uforståelig at man ikke bruker de gode tidene til å satse mer på forskning og høyere utdanning. Årets hvileskjæret videreføres, sa Høyres nestleder og finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner.

Venstres leder Lars Sponheim sier at utdanningsminister Øystein Djupedal (SV) befester sin posisjon som barnehageminister, og at satsingen på heldagsskole og frukt og grønt går på bekostning av høyere utdanning og forskning.

Hadde håpet på mer
SVs utdanningspolitiske talsmann Rolf Reikvam er langt på vei enig med opposisjonen.

- Jeg hadde forventet og håpet at det skulle blitt mer penger til forskning og høyere utdanning, men jeg har ikke behov for å kalle det et hvileskjær, sier Reikvam til NTB.

Han tror ikke bevilgningen er tilstrekkelig for å oppveie den tilliten SV har mistet blant forskere og folk knyttet til utdanning.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mener kritikken er helt feilslått.

- Vi har satset mer penger på forskning og høyere utdanning på tre år enn det den forrige regjeringen gjorde på fire år. Hvis dette er det alvorligste ankepunktet regjeringen har å komme med mot budsjettet, tar jeg det svært med ro, sier han.

Finansminister Halvorsen brukte det samme poenget i en replikkveksling med Høyres Jan Tore Sanner, som hun beskyldte for å svartmale situasjonen.

- Det kan ikke være så helsvart. Da må det ha vært svartedauden under den forrige regjeringen, sa hun til stor munterhet i stortingssalen.

Hun viser til at forslaget til bevilgninger til forskning og utvikling er om lag 1,2 milliarder kroner høyere enn i det endelige budsjettet for i år. Det tilsvarer en realvekst på 3 prosent.

Fattigdomsbekjempelse
Kritikken mot at regjeringen gjør for lite for å bekjempe fattigdom i Norge, var også ganske enstemmig.

- Landets eldre og fattige går tunge tider i møte med regjeringens forslag til statsbudsjett. Jeg er redd flere pensjonister vil havne i fattigdomsfella, sa Frps finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein.

KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen mener regjeringen velger å gi litt til alle fremfor å satse målrettet på å fjerne lommer av fattigdom i samfunnet.
Statsminister Stoltenberg avviser kritikken.

- For det første satser vi på å få flest mulig i arbeid, blant annet med et eget program for å få mottakere av sosialstøtte tilbake i arbeidslivet ved egne kvalifiseringsprogram. Det å få folk i arbeid er det viktigste for å bekjempe fattigdom, sier Stoltenberg til NTB.

Han trekker også fram tiltak for folk som er avhengige av rusmidler, økte bevilgninger til psykisk syke og tiltak for å få innvandrere inn i arbeidslivet som viktige for å bekjempe fattigdom.

Ifølge finansministeren inneholder statsbudsjettet nye fattigdomstiltak og styrking av eksisterende tiltak på i alt 336 millioner kroner sammenlignet med årets budsjett.

- Eventyrlig situasjon
Mens regjeringen fikk temmelig ensidig kritikk fra Høyre og Frp, var reaksjonene fra Venstre og KrF mer nyansert. Venstre-leder Sponheim innrømmet at han var «litt imponert» over at en finansminister fra SV greide å legge fram et så stramt budsjett. Han er også fornøyd med at avgifter dreies i mer miljøvennlig retning.

KrF er fornøyd med økte bidrag til verdens fattigste og psykiatrien, innføring av rett til fødselspenger for selvstendig næringsdrivende og at kontantstøtten videreføres.